Skriv ut

Kapittel III. Betalingsmidler

§ 13. Pengesedler og mynter

       Banken har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter.

       Banken treffer bestemmelse om sedlenes og myntenes pålydende og utforming.

       Banken kan bestemme at andre kan produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken.

Endret ved lov 17 des 1999 nr. 95 (ikr. 14 apr 2000 iflg. forskr. 13 apr 2000 nr. 324).

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

       Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

       Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

       Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

§ 15. Tilbaketrekking av betalingsmidler

       Banken kan ved forskrift bestemme at sedler av bestemt utgave og pålydende eller bestemt myntsort skal settes ut av omløp.

       Sedler og mynter som er satt ut av omløp, opphører å være tvungent betalingsmiddel ett år etter kunngjøring. Banken er pliktig til å innløse sedler og mynter som innleveres innen ti år etter fristens utløp.

§ 16. Jubileums- og minnemynter

       Etter vedtak av Kongen utgir banken jubileums- eller minnemynter. Kongen kan bestemme at differansen mellom pålydende verdi av den mynt som settes i sirkulasjon og produksjonsomkostningene, skal disponeres til almennyttige formål. Kongen kan bestemme at mynter utgitt etter paragrafen her settes i omløp til en kurs over pålydende verdi, og treffer beslutning om anvendelsen av overkursen som etter forrige punktum. Jubileums- eller minnemynter utgitt etter paragrafen her er tvungent betalingsmiddel.

Endret ved lov 7 sep 1990 nr. 56.

Databasen sist oppdatert 9. feb 2012