Skriv ut 
| FOR 2010-03-16 nr 657: Forskrift
om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om
RMP-tilskudd), Oslo og Akershus |
For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20100316-0657.html
INNHOLD
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus
Kapittel 1. Formål og Virkeområde
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
§ 3. Definisjoner
Kapittel 2. Tiltak mot forurensning fra jordbruket
§ 4. Arealer som ikke jordarbeides om høsten
§ 5. Direktesådd høstkorn
§ 6. Lett høstharving til vårkorn og høstkorn etter lett høstharving
§ 7. Fangvekster
§ 8. Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer
§ 9. Grasdekte vannveier og grasstriper
§ 10. Grasdekte buffersoner
§ 11. Ugrasharving
§ 12. Skjøtsel av areal med miljøtiltak
Kapittel 3. Tiltak for å forhindre gjengroing – drift av beitelag
§ 13. Drift av beitelag
Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap
§ 14. Tilskudd til beite
§ 15. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
§ 16. Tilskudd til verdifull slåttemark
§ 17. Tilskudd til særegne elementer i landskapet
§ 18. Tilskudd til automatisk fredede kulturminner
§ 19. Tilskudd til nyere tids kulturminner og kulturmiljøer
§ 20. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket
Kapittel 5. Generelle regler
§ 21. Søknad og utbetaling
§ 22. Vedtaksmyndighet
§ 23. Opplysningsplikt og kontroll
§ 24. Urettmessig utbetaling
§ 25. Ikrafttredelse
Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, (forskrift om RMP-tilskudd), Oslo og Akershus
Hjemmel Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. mars 2010 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak
14. desember 2004 nr. 1615. Endret ved forskrift 1 juli 2011 nr. 722.
Kapittel 1. Formål og Virkeområde
§ 1. Formål
Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus er å sikre et aktivt og
bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer ved å redusere forurensingen fra jordbruksdrift og ivareta viktige verdier
knyttet til landbrukets kulturlandskap.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for Oslo og Akershus.
Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket etter forskrift 22. mars 2002
nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket, eller til beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskudd kan gis til arealer og dyr foretaket disponerer
pr. 31. juli.
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
| a) | Lett høstharving: Harving som ikke er dypere enn ca. 10 cm og
hvor minst 30 % er dekket med halm etter harving. |
| b) | Direktesådd høstkorn: Høstkorn sådd uten forutgående jordarbeiding.
|
| c) | Fangvekster: Vekster som sås for å samle opp næringsstoffer
og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Gjenlegg til eng regnes ikke som fangvekst. |
| d) | Grasdekt vannvei: Områder tilsådd med gras på arealer der vannet
naturlig renner eller flommer over. |
| e) | Flomutsatte arealer: Arealer som kan oversvømmes ved en 5-års
flom. |
| f) | Grasdekte buffersoner: Striper tilsådd med gras langs åpen grøft,
bekk, elv eller sjø. |
| g) | Normgjødsling: Normalgjødsling etter gjødslingsplan som er utarbeidet
i henhold til anbefalinger fra Bioforsks gjødslingsnormer |
| h) | Dråg: Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer
konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. |
| i) | Ugjødslet innmarksbeite: ugjødslet jordbruksareal som kan benyttes
som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. |
| j) | Naturbase: Direktoratet for naturforvaltnings database for registrering
av arter, naturtyper og landskap som er viktig for å opprettholde biologisk mangfold. |
| k) | Verdifull Beitemark: Beite på uplanerte raviner eller innenfor
naturtyper og landskap registrert i Naturbasen eller som har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. |
| l) | Raviner: Dal eller kløft som er utgravd av rennende vann i løsmasser
og som ikke er planert. |
| m) | Ravinebeite: Beite i raviner som strekker seg fram til kanten
der arealet flater ut. |
| n) | Slåttemark: Artsrik eng som ikke har vært jordarbeidet eller
gjødslet, og som har vært i kontinuerlig hevd gjennom regelmessig slått. |
| o) | Verdifull slåttemark: Slåttemark som er registrert i Naturbasen
eller har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. |
| p) | Skjøtsel: Beskjære, rydde, slå, styve, renske, tømme. |
| q) | Styvingstrær: Trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv
til fôr. |
| r) | Automatisk fredede kulturminner: Kulturminner eldre enn 1537.
|
| s) | Godkjente beitelag: Beitelag som har minst to medlemmer og minst
150 småfeenheter eller minst 30 hest/storfe. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret. |
| t) | Vassdragsnært areal: Areal som er nærmere vassdrag enn 22 meter
(hvorav minst 2 meter nærmest vassdraget består av en vegetasjonssone som ikke jordarbeides, jf. § 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket) |
| 0 | Endret ved forskrift 1 juli 2011 nr. 722. |
Kapittel 2. Tiltak mot forurensning fra jordbruket
Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak eller tas spesielle hensyn for å
hindre eller redusere forurensning og erosjon.
§ 4. Arealer som ikke jordarbeides om høsten
Det gis tilskudd til åker i stubb; korn (også direktesådd), oljevekster, erter, eng og frøeng siste høsteår,
korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Det er
tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke tilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker).
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og ikke
før 1. mars neste år. |
| b) | Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting
eller kjøring. |
Det kan gis ekstra tilskudd dersom det er knyttet regionale miljøkrav til arealet. Dette gjelder
erosjonsutsatte dråg, vassdragsnært og flomutsatt areal. For dråg gis tilskudd til tiltak på opp til 10 meters bredde.
Det gis ikke ekstra tilskudd for stubb på vassdragsnært der det er grasdekt buffersone.
| 0 | Endret ved forskrift 1 juli 2011 nr. 722. |
§ 5. Direktesådd høstkorn
Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap
koblet på direktesåingsutstyret og jorda skal være mest mulig urørt etter såing.
§ 6. Lett høstharving til vårkorn og høstkorn etter lett høstharving
Det gis tilskudd til lett høstharving til høstkorn og etter vårkorn. For å motta tilskudd skal det harves én
gang snarest mulig etter tresking.
§ 7. Fangvekster
Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning, umiddelbart etter ugrasharving,
eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller
rotvekster sås senest 31. juli. |
| b) | Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten,
og ikke før 1. mars neste år. |
| c) | Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være
lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter. |
§ 8. Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer
Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på utvalgte arealer med hovedsakelig stor erosjonsrisiko, samt på
flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne arealet for at det skal være tilskuddsberettiget.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Arealet skal drives ekstensivt med flerårig eng (minimum 3-årig)
med redusert bruk av plantevernmiddel og gjødsel. Det tillates maks 70 % av normgjødsling. |
| b) | Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting
regnes som høsting. |
| c) | Når tiltaket fornyes eller avsluttes, skal det ikke sprøytes eller
jordarbeides før 1. mars året etter. |
§ 9. Grasdekte vannveier og grasstriper
Det gis tilskudd til striper tilsådd med gras på følgende arealer: dråg, rundt kummer, over bekkelukkinger,
rundt grønnsaks- og potetareal. Tilskuddet gjelder i åkerareal. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Grasdekte vannveier/grasstriper skal være minimum 6 meter brede. |
| b) | Graset skal være godt etablert om høsten og ha minimum 5 års varighet.
|
§ 10. Grasdekte buffersoner
Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. Tilskuddet gis også i
gjenleggsåret forutsatt at grasdekket skal være varig. Det gis ikke tilskudd til buffersoner som starter mer enn 30 meter fra vannkanten.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Buffersonen skal være minst 6 meter og inntil 12 meter regnet fra jordekanten.
|
| b) | Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på
høsten. |
| c) | Grasdekte buffersoner skal ikke sprøytes eller gjødsles med fosfor. Ved
to høstinger og delt gjødsling, kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering
på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll. |
| d) | Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting og tillates når det
ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. |
| e) | Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette
er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert 5. år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før
1. mars året etter. |
§ 11. Ugrasharving
Det gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal der det ikke brukes ugrasmidler mellom såing
og høsting. Harvingen skal foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i
plantevernjournalen.
§ 12. Skjøtsel av areal med miljøtiltak
Det gis tilskudd til skjøtsel av areal med miljøtiltak på tidligere produksjonsareal. Tilskuddet gjelder for
skjøtsel og vedlikehold av fangdam, kumdam, gjenåpnet bekk og grasdekt buffersone. Tilskuddet kan gis i tillegg til tilskudd til buffersone. Det
skal ikke gis tilskudd til areal der det mottas produksjonstilskudd.
Kapittel 3. Tiltak for å forhindre gjengroing – drift av beitelag
§ 13. Drift av beitelag
Det gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe.
Tilskuddet beregnes ut i fra antall dyr sluppet på beite.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Arealet må beites i minst 6 uker i løpet av sommerhalvåret. |
| b) | Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke. |
Kapittel 4. Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap
Det gis tilskudd til drift og skjøtsel av arealer med kulturminner, kulturmiljøer, verdifull kulturmark og
arealer med verdifullt biologisk mangfold.
§ 14. Tilskudd til beite
Det gis tilskudd til beite på følgende areal:
| 1) | Ugjødslet innmarksbeite |
Det kan kun gis tilskudd til 1), 2) eller 3) på samme areal.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler. Det
tillates begrenset sprøyting med glyfosat under strømgjerder, forutsatt at det tas nødvendige miljøhensyn. Innen verneområder, på arealer med sårbar natur
og i tilknytning til vassdrag skal tiltaket avklares med kommunen. I områder vernet som naturreservat/landskapsvernområder må sprøyting avklares med Fylkesmannen.
|
| b) | Arealet må ryddes for krattskog og hogstavfall og ha et tydelig kulturpreg.
|
| c) | Dyrene må beite i minimum seks uker på arealet. Antall dyr må være
tilpasset arealet på en slik måte at naturtypen og miljøverdiene opprettholdes etter veiledende retningslinjer fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ved
leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale. |
| d) | I verneområder skal tiltaket avklares med Fylkesmannens miljøvernavdeling
før dyrene slippes på beite. |
§ 15. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle som går minst seks uker på beite.
§ 16. Tilskudd til verdifull slåttemark
Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler.
|
| b) | Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Slåtten skal gjennomføres
etter frøsetting, og ikke før 15. juli. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). |
§ 17. Tilskudd til særegne elementer i landskapet
Det gis tilskudd til særegne elementer i landskapet som ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.
| a) | Det gis tilskudd til skjøtsel som hindrer gjengroing av dammer. For
å motta tilskudd skal dammen vedlikeholdes vinterstid, og minst halvparten av vegetasjonen ned mot dammen skal stå igjen. Det skal ikke settes ut fisk.
|
| b) | Det gis tilskudd til skjøtsel av åkerholmer ved rydding, beiting eller
slått. Ryddet materiale skal fjernes. |
| c) | Det gis tilskudd til skjøtsel av alleer og styva trær. Alleer og styva
trær skal beskjæres, men ikke fjernes. |
| d) | Det gis tilskudd til bevaring av steingjerder som er minst 75 cm høyt. Steingjerdet
skal holdes fri for vegetasjon. Det gis ikke tilskudd til rydningsrøys. |
For dammer og beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert femte år.
§ 18. Tilskudd til automatisk fredede kulturminner
Det gis tilskudd til å synliggjøre og å skjøtte automatisk fredede kulturminner.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Kulturminnet være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet
skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av automatisk
fredede kulturminner og for større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. |
| b) | Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler.
|
§ 19. Tilskudd til nyere tids kulturminner og kulturmiljøer
Det gis tilskudd til slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og
husmannsplasser.
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon, og
være tilgjengelig for allmennheten |
| b) | Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler
|
| c) | Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler
tidligere, eller ha bygninger av verdi for bevaring |
§ 20. Tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket
Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel som oppfyller en eller flere av følgende
kriterier:
| 1. | Stier i landskapsvernområder |
| 3. | Stier etablert med SMIL-midler |
| 4. | Adkomst til kulturminner |
| 5. | Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. |
For å motta tilskudd skal følgende krav være oppfylt:
| a) | Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti- eller veinett og være
tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart. |
| b) | Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes.
|
| c) | Det gis kun tilskudd til den delen av stien som går i innmark. |
Kapittel 5. Generelle regler
§ 21. Søknad og utbetaling
Søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen skal utfylles og sendes kommunen. Tiltakene skal være kartfestet, og
kartet vedlagt søknaden.
Søknadsfristen er 1. oktober. For beitelag som søker tilskudd til drift av beitelag, benyttes egne
søknadsskjemaer. Søknadsfristen for beitelagene er 1. november.
Dersom søknaden leveres etter fristen blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 200 pr. foretak og
virkedager etter fristens utløp. Søknader som leveres 30 dager eller mer etter fristen avvises.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke
overdras til eie eller pant.
Satser, samt minstebeløp for utbetaling, blir fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
§ 22. Vedtaksmyndighet
Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av Fylkesmannen
i dispensasjonssaker kan påklages til Statens landbruksforvaltning.
§ 23. Opplysningsplikt og kontroll
Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å
kontrollere at tilskuddet nyttes etter forutsetningene. Kontrollen kan om nødvendig, gjennomføres på eiendommen.
§ 24. Urettmessig utbetaling
Dersom foretaket har gitt feil opplysninger i søknaden som har dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling,
kan den uberettigede delen av tilskuddet kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som
følge av manglende oppfyllelse av vilkår/krav i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget.
§ 25. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 29. juni 2006 nr. 948 om tilskudd til regionale
miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus.
Databasen sist oppdatert 3. feb 2012
| 