FOR 1988-12-11 nr 1018: Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

FOR 1988-12-11 nr 1018: Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

DATO:	FOR-1988-12-11-1018
DEPARTEMENT:	HOD (Helse- og omsorgsdepartementet)
AVD/DIR:	Kommunetjenesteavd.
PUBLISERT:	I 1988 849
IKRAFTTREDELSE:	1989-01-01
SIST-ENDRET:	FOR-2006-06-21-688 fra 2006-07-01
ENDRER:
GJELDER FOR:	Norge
HJEMMEL:	LOV-1982-11-19-66-§6-8, LOV-1982-11-19-66-§6-9 jf LOV-2011-06-24-30-§13-2
SYS-KODE:	BG09b, D02
NÆRINGSKODE:	933 911
KORTTITTEL:	Forsk. om kontantytelser fra folketrygden

For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19881211-1018.html

INNHOLD

Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

Kap. I. Virkeområde
§ 1-1. Denne forskrift gjelder utbetaling og disponering av kontantytelser fra folketrygden til beboere i sykehjem og boform for...

Kap. II. Utbetaling av kontantytelser
    § 2-1. Kontantytelser fra folketrygden til beboere som bor i boform som omfattes av denne forskrift, skal fra og med den annen måned...
    § 2-2. Ledelsen for boformen skal disponere kontantytelse etter folketrygden for de beboere som ikke selv er i stand til å disponere...
    § 2-3. Vedtaket skal være skriftlig og det skal føres inn i beboerens journal. Beboers nærmeste pårørende, eventuelt verge skal ha kopi...
    § 2-4. I tilfelle som nevnt i § 2-2 bestemmer ledelsen for boformen hvem som skal ha fullmakt til å utta midler på beboerens konto og om...
    § 2-5. Midlene skal disponeres slik at de kommer beboeren til gode med sikte på å dekke hans/hennes personlige behov, interesser og...
    § 2-6. Den myndighet ledelsen for boformen har etter bestemmelsene i § 2-2 og § 2-5 til å disponere midler på beboerens konto gjelder...
    § 2-7. Ved beboerens død skal det i meldingen til lensmann/skifterett gis opplysninger om avdødes formuestilling, herunder om størrelsen...
    § 2-8. Ledelsen for boformen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de enkelte beboerkonti, for beboere som ikke selv...

Kap. III Felles trivselsordning
§ 3-1.
§ 3-2. Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet av februar måned sende rapport til...

Kap. IV Forskjellige bestemmelser
§ 4-1. Vedtak som treffes i medhold av kommunehelsetjenesteloven § 6-8 nr. 2 eller disse forskrifter, kan klages inn til fylkesmannen.

Forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

Gitt av Sosialdepartementet 11. desember 1988 i medhold av lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-8 nr. 3, jfr. § 6-9. Endret ved forskrifter 19 des 1990 nr. 1134, 19 des 2002 nr. 1714, 21 juni 2006 nr. 688.

Kap. I. Virkeområde

§ 1-1. Denne forskrift gjelder utbetaling og disponering av kontantytelser fra folketrygden til beboere i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

Departementet kan bestemme at forskriften skal gjelde hele eller deler av sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

Merknad til § 1-1 :

       Denne forskriften gjelder for sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg i henhold til kommunehelsetjenesteloven, av 19. november 1982 nr 66 jfr. § 1-3 nr 5, § 6-8 nr 3 jfr. § 6-9.

       Forskriften gjelder eksisterende sykehjem som kommunene overtok ansvaret for 1. januar 1988. Forskriften gjelder enhver boform for heldøgns omsorg og pleie som etableres etter 1. januar 1988 og som godkjennes med hjemmel i denne forskrift. Forskriftene gjelder ikke for aldershjem, andre boformer eller familiepleie som opprettes i samsvar med lov om sosial omsorg, jfr. nevnte lovs § 3 nr. 1 bokstav c og d.

       Med boform i denne forskriften menes også sykehjem.

       Med boform for heldøgns pleie og omsorg har det vært tenkt på alternative boformer til sykehjem, eks. bokollektiver med tilknyttet pleiepersonell.

       Begrepet « nærmeste pårørende » er brukt i en del bestemmelser. Inn under dette begrepet faller umiddelbart nærmeste familie som foreldre, barn, ektefelle og søsken. I noen spesielle tilfelle kan det være naturlig å anse andre som nærmeste pårørende, eks. samboer eller svært nær venn, men dette må avgjøres i det enkelte tilfellet.

       Denne forskriften gjelder for kontantytelser fra Folketrygden til beboer i sykehjem og boform med heldøgns pleie og omsorg. Forskriften bestemmer hvordan disse ytelsene skal/kan utbetales, og hvem som skal disponere over utbetalingene.

Departementet antar det ikke er så aktuelt å etablere felles trivselsording i sykehjem og boformer og har derfor ikke gitt nærmere forskrifter om dette. Adgangen følger direkte av lov om kommunehelsetjenesten § 6-8 nr 2 som gir nærmere bestemmelser for ordningen. Vedtekter for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.

0	Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 688 (i kraft 1 juli 2006).

Kap. II. Utbetaling av kontantytelser

§ 2-1. Kontantytelser fra folketrygden til beboere som bor i boform som omfattes av denne forskrift, skal fra og med den annen måned etter innflyttingsmåneden innbetales av Arbeids- og velferdsetaten til bank eller postsparebank. Beboeren avgjør hvilken bank som bør benyttes. Midlene skal anbringes på rentebærende konto for hver enkelt beboer. Kontoen skal stilles til beboerens disposisjon, jf. dog § 2-2.

Dersom beboer også etter innflytting til sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie ønsker ytelsene utbetalt direkte til seg uten å gå over bankkonto, skal dette følges opp.

Merknad til § 2-1:

Det er opp til den enkelte beboer å bestemme hvilken bank vedkommende ønsker å benytte.

De overførte midler skal anbringes på rentebærende konto for hver enkelt pasient. Pasientene disponerer denne bankkontoen selv med mindre det er truffet vedtak om annet.

Dersom en beboer ønsker kontantytelsene direkte utbetalt, skal dette ønske etterkommes.

0	Endret ved forskrift 21 juni 2006 nr. 688 (i kraft 1 juli 2006).

§ 2-2. Ledelsen for boformen skal disponere kontantytelse etter folketrygden for de beboere som ikke selv er i stand til å disponere midler. Denne beslutning tas av sykehjemmets lege i samråd med nærmeste pårørende eller beboers verge og den som har det sykepleiefaglige ansvar for beboeren.

Merknad til § 2-2:

Hvis beboeren p.g.a. sin psykiske helsetilstand ikke selv er i stand til å disponere sine midler fra Folketrygden, skal ledelsen for boformen disponere disse. Før det tas beslutning om at ledelsen skal disponere beboerens midler, skal de nærmeste pårørende eller verge få uttale seg.

Etter at disse har uttalt seg, skal den lege som har ansvaret for den medisinske behandling av beboerne ta beslutning om at ledelsen skal disponere beboerens midler sammen med en som har ansvar for sykepleien av vedkommende. Beslutninger tas etter en vurdering av beboerens psykiske helsetilstand.

Det er ikke anledning til å ta beslutning etter det foregående for pasienter som er psykisk friske, men som av fysiske årsaker er ute av stand til å disponere over sine midler. I disse tilfellene må ledelsen av boformen ha fullmakt av beboeren for å disponere over pasientens konto.

§ 2-3. Vedtaket skal være skriftlig og det skal føres inn i beboerens journal. Beboers nærmeste pårørende, eventuelt verge skal ha kopi av vedtaket.

Merknad til § 2-3:

Vedtak etter § 2-2 skal være skriftlig. Det skal enten skrives inn i beboerens journal eller vedlegges denne. Beboer, nærmeste pårørende, eventuelt verge skal ha kopi av vedtaket.

§ 2-4. I tilfelle som nevnt i § 2-2 bestemmer ledelsen for boformen hvem som skal ha fullmakt til å utta midler på beboerens konto og om kontroll med bruk av midlene.

Merknad til § 2-4:

       Når institusjonen disponerer kontantytelsene for beboere som p.g.a. sin psykiske helsetilstand ikke er istand til å disponere sine midler, må de praktiske rutiner for innkjøp til pasienten være klare og ordnet.

       Etter denne bestemmelse kan ledelsen av boformen i samråd med pårørende bestemme hvem som skal ha fullmakt til å utta midler fra beboers bankkonto. Det må her foretas en vurdering av situasjonen for hver enkelt beboer å søke og komme frem til praktiske løsninger som både vil være til glede for beboer/pårørende og til hjelp/avlastning for boformen. I hvilken grad man skal stille krav om regnskap og dokumentasjon av pårørendes forvaltning må vurderes i det enkelte tilfelle. Dersom det er ektefelle som gis fullmakt til å disponere midler finner departementet det rimelig at kravet til dokumentasjon og regnskapsførsel ikke stilles for strengt.

       Hvis ingen pårørende gis fullmakt, kan ledelsen for boformen gi en/to av de ansatte fullmakt til å utta midler fra beboerens konto. Kontroll må føres med uttak av midler. En hensiktsmessig måte kan være å fremlegge kvittering for uttak og kjøp. Det er boformens ledelse som skal sikre nødvendig kontroll.

Departementet vil anbefale at de muligheter som ligger i regelverket til å komme frem til fleksible løsninger til beste for alle parter vil bli benyttet.

§ 2-5. Midlene skal disponeres slik at de kommer beboeren til gode med sikte på å dekke hans/hennes personlige behov, interesser og ønsker. Midlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter ved boformen.

Så fremt beboer har pårørende eller verge som har god personlig kontakt med beboer, skal vedkommende tas med på råd når det dreier seg om større disposisjoner.

Merknad til § 2-5:

Det presiseres i bestemmelsene at kontantytelser fra trygden skal komme beboer personlig til gode. Midlene skal dekke innkjøp til personlig behov, klær og fornøyelser. Ved større disposisjoner f.eks. innkjøp stereo-anlegg og TV er det naturlig at pårørende eller verge blir rådspurt. Beboers midler kan ikke brukes til å dekke noen form for driftskostnader ved boformen.

§ 2-6. Den myndighet ledelsen for boformen har etter bestemmelsene i § 2-2 og § 2-5 til å disponere midler på beboerens konto gjelder ikke eventuelt oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jfr. kommunehelsetjenestelovens § 6-8 nr. 1. Dersom midler som overstiger denne ramme, ikke kan overføres til overformynderiet, skal de settes inn på særskilt konto, som bare ved spesielle behov for beboeren kan disponeres av helseinstitusjonen. Også disse midler innsatt på spesiell konto skal være undergitt vanlig revisjon (institusjonens revisjon).

Den særskilte konto for overskytende midler kan disponeres av institusjonen hvis beboeren har behov for utbetalinger som ikke kan dekkes over vedkommendes ordinære konto. Ved slike behov kan institusjonen tilbakeføre midler fra den spesielle konto til beboerens ordinære konto.

§ 2-7. Ved beboerens død skal det i meldingen til lensmann/skifterett gis opplysninger om avdødes formuestilling, herunder om størrelsen av trygdemidler i bank eller overført til overformynderiet. Eventuelle bankbøker skal overlates til lensmannen/skifteretten eller til person som kan legge frem skriftlig fullmakt fra skifteretten.

Merknad til § 2-7:

Dør beboeren skal det sendes melding med opplysninger om hans/hennes formuesstilling til lensmann eller skifterett. Meldingen skal opplyse om størrelsen av trygdemidler som står på konto i bank eller som er overført til overformynderiet. Hadde beboeren bankbøker skal disse overlates til lensmann eller skifterett. Har en person skriftlig fullmakt fra skifteretten kan eventuelle bankbøker overlates til denne.

§ 2-8. Ledelsen for boformen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de enkelte beboerkonti, for beboere som ikke selv er i stand til å disponere midlene. Det skal føres særskilt regnskap for hver enkelt beboer. Regnskapet skal undergis revisjon av kommunerevisor. Utskrift av revidert regnskap og bankkonto for beboer skal sendes nærmeste pårørende eller verge en gang årlig.

Merknad til § 2-8:

For beboere som ikke selv disponerer sine midler, skal ledelsen for boformen føre regnskap over bruken av beboerens midler. Det skal føres eget regnskap for hver enkelt beboer, og dette skal revideres av en kommunerevisor. Av revidert regnskap og av bankkonto skal det en gang årlig sendes utskrift til nærmeste pårørende eller verge.

Kap. III Felles trivselsordning

§ 3-1.

1.	Hvor felles trivselsordning er opprettet, eller ønskes opprettet, i medhold av § 6-8 nr. 2 i kommunehelsetjenesteloven forvaltes denne av institusjonen med bistand av et trivselsråd.

Trivselsrådet skal ikke ha mer enn 5 medlemmer. I rådet bør beboeren, foreldre/pårørende og institusjonen være representert. Vedtektene for trivselsordningen bør angi nærmere hvordan rådet skal oppnevnes og sammensettes.

Rådet skal fremme forslag til konkrete trivselstiltak og på andre måter arbeide for å fremme trivselsordningens formål.

Midlene skal nyttes til trivselstiltak som kan komme flest mulig av beboerne til gode, eventuelt vekslende grupper over lengre tidsrom. Det bør legges opp til varierte tiltak der det så vidt mulig tas hensyn til individuelle behov og interesser. Det bør være et siktemål at beboerne så langt mulig gjøres delaktige i samfunnets generelle fritids- og kulturtilbud. Trivselsmidlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter, og heller ikke til tiltak som vil medføre driftsutgifter for institusjonen eller som kan påregnes å ville få budsjettmessige konsekvenser, med mindre saken på forhånd er godkjent av bevilgende myndigheter.

I saker som vedrører anskaffelse av varige trivselsgoder som f.eks. fast eiendom til feriested, bil eller annen formuesgjenstand av betydelig verdi, treffes avgjørelsen av styret.

3.	Trivselsmidlene skal stå på særskilt bankkonto. Uttak av midler kan bare foretas av institusjonens ledelse eller den ledelsen gir fullmakt.

Det skal føres regnskap for bruken av midlene, og ved utgangen av hvert kalenderår skal trivselsrådet tilstilles regnskapsutdrag. Regnskapet skal undergis vanlig revisjon.

4.	Departementet kan samtykke i at to eller flere institusjoner etablerer en felles trivselsordning. Departementet kan godkjenne avvik fra bestemmelsene om trivselsråd når særlige grunner foreligger.

5.	Vedtektene for trivselsordningen skal alltid angi:

1)	Formålet med trivselsordningen.

2)	Den institusjon, avdeling eller beboergruppering som trivselsordningen omfatter.

3)	Størrelsen av innskudd, som pr. år ikke må overstige 25 % av folketrygdens grunnbeløp.

4)	Trivselsrådets størrelse og sammensetning, dets oppgaver og regler for dets virksomhet.

5)	Regler i tilknytning til opphør av medlemskap i og om opphør av trivselsordningen.

Vedtektene skal godkjennes av departementet.

6.	Ved opphør av trivselsordning skal departementet treffe nærmere bestemmelser om hvordan det skal forholdes med trivselsordningens midler.

§ 3-2. Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet av februar måned sende rapport til fylkesmannen om de trivselstiltak som er gjennomført i foregående kalenderår. Rapporten skal inneholde en kortfattet omtale av de viktigste konkrete tiltak som er gjennomført, og ellers gi opplysninger om eventuelle muligheter for en ytterligere bedring av beboerens aktivitets- og trivselsmuligheter. Utdrag av regnskapet for felleskontoen skal følge rapporten som vedlegg.

0	Endret ved forskrift 19 des 2002 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2003).

Kap. IV Forskjellige bestemmelser

§ 4-1. Vedtak som treffes i medhold av kommunehelsetjenesteloven § 6-8 nr. 2 eller disse forskrifter, kan klages inn til fylkesmannen.

0	Endret ved forskrift 19 des 2002 nr. 1714 (i kraft 1 jan 2003).

Databasen sist oppdatert 11. mai 2012