| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skriv ut 
INNHOLD Forskrift om rammer for vannforvaltningen
Vedlegg I. Vannregioner og vannregionmyndigheter 1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann 1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster 1.4 Vurdering av miljøvirkninger 2.2 Ytterligere karakterisering 2.3 Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet 2.4 Vurdering av virkningene av endringer i grunnvannsstand 2.5 Vurdering av virkningene av forurensning på grunnvannskvaliteten Vedlegg III. Økonomisk analyse Vedlegg IV. Beskyttede områder Vedlegg V. Klassifisering og overvåking 1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand 1.2 Normative definisjoner for klassifisering av økologisk tilstand 1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver 1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer 1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann 1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann 1.2.6 Framgangsmåte for fastsettelse av kjemiske miljøkvalitetsstandarder 1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann 1.3.1 Utforming av basisovervåking 1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking 1.3.3 Utforming av problemkartlegging 1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder 1.3.6 Standarder for overvåkning av kvalitetselementer 1.4 Klassifisering og presentasjon av økologisk tilstand 1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet 1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand 2.1 Grunnvannets kvantitative tilstand 2.1.1 Parameter for klassifisering av kvantitativ tilstand 2.1.2 Definisjon av kvantitativ tilstand 2.2 Overvåkning av grunnvannets kvantitative tilstand 2.2.1 Overvåkningsnett for grunnvannsstand 2.2.2. Overvåkningsstedenes tetthet 2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand 2.3 Grunnvannets kjemiske tilstand 2.3.1 Parametere for bestemmelse av grunnvannets kjemiske tilstand 2.3.2 Definisjon av god kjemisk tilstand for grunnvann 2.4 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand 2.4.1 Grunnvannsovervåkningsnett 2.4.3 Tiltaksorientert overvåking 2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer 2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand 2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton 2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (karplanter og kransalger) 3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (bentisk invertebratfauna) 3.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton 3.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger) Vedlegg VI. Liste over tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene Vedlegg VII. Krav til forvaltningsplaner i vannregionene A. Forvaltningsplanene for vannregionene skal omfatte følgende elementer: Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster B. Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer C. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU- utvalgte stoffer D. Bruk av miljøkvalitetsstandarder Vedlegg IX. Kjemisk tilstand for grunnvann: terskel- og vendepunktverdier Forskrift om rammer for vannforvaltningenHjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) §
9, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 6, § 19-1 og § 19-2 og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 9 og §
65. Fremmet av Miljøverndepartementet. Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften. I denne forskrift menes med:
Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger. En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på
de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal nevnes spesielt i forvaltningsplanen for vannregionen som kreves i henhold til § 26 og revurderes hvert sjette år.
Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.
Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon av forurensning fra prioriterte stoffer til vann. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann. Miljømålene i § 4 – § 6 skal i utgangspunktet nås innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft. Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det for vannområder som tas med i første planperiode, jf. § 30, likevel besluttes at fristen for å nå målsettingene utsettes til neste planperiode. Tiltak for å nå målene i § 7 skal iverksettes umiddelbart. Målsettingen i § 7 annet punktum skal nås senest innen utgangen av 2020. Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 12 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:
Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4 – § 6 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden. Et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av forvaltningsplanen.
Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4 – § 6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:
Tilstanden i vannforekomstene kan midlertidig forringes på grunn av naturlige omstendigheter eller midlertidige endringer som ikke med rimelighet kunne forutses. Alle praktisk gjennomførbare tiltak skal treffes for å forhindre ytterligere forringelse av tilstanden og for å unngå forringelse av tilstanden i andre vannforekomster som ikke er berørt av disse omstendighetene. Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4 - § 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes
I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:
Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn. Det skal tas inn en nærmere begrunnelse i forvaltningsplanen, jf. § 26, dersom det
Dersom det fastsettes utsatte frister, skal forvaltningsplanen i tillegg angi den forventede tidsplanen for gjennomføring og en oppsummering av hvilke tiltak som er nødvendig for å nå miljømålene. Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i neste forvaltningsplan. Innen 1. juli 2012 skal
Analysene og vurderingene skal revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før nytt tiltaksprogram og ny forvaltningsplan skal tre i kraft.
Det skal innen utgangen av 2012 opprettes et register over beskyttede områder, i samsvar med vedlegg IV. Registeret over beskyttede områder skal fortløpende vurderes og oppdateres.
Alle vannforekomster innenfor vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er tiltenkt slik bruk i fremtiden. Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres. Det skal innen utgangen av 2012 foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene. Programmene skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomstene, i samsvar med vedlegg II og V. For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter som inngår i register for beskyttede områder etter § 16, kreves overvåkning basert på grunnlaget for beskyttelse.
Landet er delt inn i 16 vannregioner, 11 med avrenning til norsk kyst og 5 med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I. Landets vannregioner administreres av 11 fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter, med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, samt andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt å utrede premissene for fastsettelse av miljømål.
Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften. Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister. Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for utarbeidelse av forvaltningsplan. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide miljømål for den enkelte vannforekomst. Miljømålene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Utarbeidelsen skal ta utgangspunkt i gjennomførte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide et tiltaksprogram for den enkelte vannregion. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2. Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter, herunder regelverk angitt i vedlegg VI. Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene. Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:
Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes. Tiltaksprogrammet skal foreligge senest innen utgangen av 2015. Programmet skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt.
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til forvaltningsplan for den enkelte vannregion. Forvaltningsplanen skal utarbeides i samsvar med vedlegg VII og blant annet
Forvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte programmer og planer for deler av vannregionen, sektorer, problemer eller typer vann. Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til forvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå. Departementet kan gi nærmere retningslinjer om utforming av forvaltningsplaner og om frist for å oversende planutkastet til berørte fylkesting.
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner. Vannregionmyndigheten skal sørge for at:
Høringsfristen skal være minst 6 måneder.
Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4. Vannregionmyndigheten oversender utkastet til forvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i de fylkesting hvis område blir berørt. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I oversendelsen til departementet skal det fremgå om det er gjort endringer i forhold til planutkastet og begrunnelsen for eventuelle endringer. I samband med godkjenning kan Kongen fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser. Forvaltningsplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.
For første planperiode, som løper fra første tiltaksprogram og forvaltningsplan trer i kraft innen 1. april 2010 og fram til utgangen av 2015, kan vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget beslutte at tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen bare skal omfatte utvalgte vannområder innenfor vannregionen. Første planperiode skal minst omfatte nedbørfelt som strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium og som har betydelig utstrekning eller er betydelig påvirket i begge stater, og ellers utvalgte vannområder der en foreløpig vurdering tilsier at det foreligger betydelige miljøutfordringer eller brukerkonflikter. Første planperiode skal minimum omfatte ett vannområde i hver vannregion. Departementet kan gi nærmere retningslinjer om første planperiode.
Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet. Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene. Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.
Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet. Miljøverndepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Miljøverndepartementet etter første ledd.
Forskriften kan endres av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Vedlegg VIII kan endres av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vannregionmyndighet | Vannregioner | Beskrivelse |
|---|
| 1 | Østfold fylkeskommune | Glomma | Glomma er en internasjonal vannregion
som omfatter: Østfold, Hedmark, deler av Sør-Trøndelag, største delen av Oppland, Oslo og Akershus. Østfold – Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, Østfoldkysten, « små »-vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. |
| Västerhavet | Västerhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Trysilelva med Femunden, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. | ||
| Bottenhavet | Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. | ||
| 2 | Buskerud fylkeskommune | Vest-Viken | Vest-Viken omfatter: Deler av Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og største delen av Telemark. Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Skiensvassdraget, Kragerøvassdraget, Vestfoldkysten og Telemarkskysten. |
| 3 | Vest-Agder fylkeskommune | Agder | Agder omfatter: Deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder med små justeringer. Fra Gjerstadelva til Sira. Sørlandskysten. |
| 4 | Rogaland fylkeskommune | Rogaland | Rogaland omfatter: Rogaland med små justeringer. Fra Bjerkreim til Karmøy. Rogalandskysten. |
| 5 | Hordaland fylkeskommune | Hordaland | Hordaland omfatter: Hordaland med små justeringer. Fra Etnevassdraget til Masfjorden. |
| 6 | Sogn og Fjordane fylkeskommune | Sogn og Fjordane | Sogn og Fjordane
omfatter: Sogn og Fjordane med små justeringer. Fra Sognesjøen til Sildegapet. Sogn og Fjordanekysten. |
| 7 | Møre og Romsdal fylkeskommune | Møre og Romsdal | Møre og Romsdal
omfatter: Møre og Romsdal med små justeringer. Fra Vannylven til Trondheimsleia, Møre og Romsdalskysten. |
| 8 | Sør-Trøndelag fylkeskommune | Trøndelag | Trøndelag er en internasjonal
vannregion som omfatter: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med små justeringer. Fra Hitra til Osen, fra Stjørdalsvassdraget til Vikna, Trøndelagskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. |
| Bottenhavet | Bottenhavet er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter Lierne, og ellers mindre områder som drenerer til Sverige. | ||
| 9 | Nordland fylkeskommune | Nordland | Nordland er en internasjonal vannregion
som omfatter: Nordland med små justeringer. Fra Åbjøra til Andøya, Nordlandskysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet. |
| Bottenviken | Bottenviken er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige. | ||
| 10 | Troms fylkeskommune | Troms | Troms er en internasjonal vannregion
som omfatter: Troms med små justeringer. Fra grensa Nordland-Troms til grensa Troms-Finnmark, Tromsøkysten. Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet. |
| Torneälv/Tornionjoki | Tornionjoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Sverige. | ||
| 11 | Finnmark fylkeskommune | Finnmark | Finnmark [er en internasjonal vannregion
som] omfatter: Finnmark, fra Loppa til Grense Jakobselv, Finnmarkskysten. Dessuten de deler av Tana-, Neiden- og Pasvikvassdragene som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet. De deler av Pasvikvassdraget som ligger i Russland, er underlagt russisk myndighet. |
| Kemijoki | Kemijoki er en internasjonal vannregion som på norsk side omfatter mindre områder som drenerer til Finland. |
Figur 1
| 0 | Vedlegg I endret ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010). |
Vedlegg II. Karakterisering
1. Overflatevann
1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann
Beliggenheten og grensene til forekomster av overflatevann skal identifiseres og det skal foretas en første karakterisering av alle slike forekomster i samsvar med metodikken nedenfor. Forekomster av overflatevann kan grupperes sammen med henblikk på denne første karakteriseringen.
| i) | Forekomster av overflatevann innen vannregionen skal plasseres i en av følgende kategorier av overflatevann: Elv, innsjøer, brakkvann eller kystvann, eller som kunstige vannforekomster eller sterkt modifiserte vannforekomster. |
| ii) | For hver kategori av overflatevann skal de relevante forekomster av overflatevann innen vannregionen inndeles etter type. |
| iii) | Overflatevannforekomstene innen hver vannregion inndeles i typer ved hjelp av verdiene for de obligatoriske faktorene og for de valgfrie faktorer, eller kombinasjoner av faktorer, som kreves for å sikre at typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes med pålitelighet. |
| iv) | For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann skal inndelingen foretas i samsvar med faktorene til den kategorien av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten. |
| v) | Det skal oversendes til sentrale myndigheter ett eller flere kart (i et GIS-format) over økoregioner og den geografiske fordelingen til vanntypene. |
1.1.1 Elver
| Karakterisering | Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til elva eller delen av elva og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning |
|---|
| Obligatoriske faktorer | høyde |
| breddegrad | |
| lengdegrad | |
| geologi | |
| størrelse | |
| Valgfrie faktorer | oppstrømsareal |
| strømningsenergi (funksjon av strømning og helning) | |
| gjennomsnittlig vannbredde | |
| gjennomsnittlig vanndybde | |
| gjennomsnittlig helningsgrad (fallhøyde) | |
| hovedelvebunnens form og profil | |
| middelvannføring | |
| dalform | |
| partikulær stofftransport | |
| syrenøytraliserende kapasitet (anc) | |
| gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet | |
| klorid | |
| vanntemperatur | |
| variasjon i lufttemperatur | |
| gjennomsnittlig lufttemperatur | |
| nedbør |
1.1.2 Innsjøer
| Karakterisering | Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til innsjøen og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning |
|---|
| Obligatoriske faktorer | høyde |
| breddegrad | |
| lengdegrad | |
| dybde | |
| geologi | |
| størrelse | |
| Valgfrie faktorer | gjennomsnittlig vanndybde |
| innsjøens form | |
| oppholdstid | |
| vanntemperatur (jf. elver) | |
| gjennomsnittlig lufttemperatur | |
| variasjon i lufttemperatur | |
| sirkulasjonsegenskaper (f.eks. monomiktisk, dimiktisk, polymiktisk) | |
| syrenøytraliserende kapasitet (ANC) | |
| bakgrunnstilstand for næringsstoffer (naturtilstand) | |
| gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet | |
| variasjon i vannstandsnivå |
1.1.3 Brakkvann
| Karakterisering | Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til brakkvann og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning |
|---|
| Obligatoriske faktorer | breddegrad |
| lengdegrad | |
| tidevannsforskjell | |
| saltholdighet | |
| Valgfrie faktorer | dybde |
| strømningshastighet | |
| bølgeeksponering | |
| oppholdstid | |
| gjennomsnittlig vanntemperatur | |
| blandingsegenskaper | |
| turbiditet | |
| gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet | |
| form | |
| variasjon i vanntemperatur |
1.1.4 Kystvann
| Karakterisering | Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer egenskapene til kystvannet og dermed biologisk populasjonsstruktur og -sammensetning |
|---|
| Obligatoriske faktorer | breddegrad |
| lengdegrad | |
| tidevannsforskjell | |
| saltholdighet | |
| Valgfrie faktorer | strømningshastighet |
| bølgeeksponering | |
| gjennomsnittlig vanntemperatur | |
| sirkulasjonsegenskaper | |
| turbiditet | |
| oppholdstid (i innestengte bukter) | |
| gjennomsnittlig sammensetning av bunnsubstratet | |
| variasjon i vanntemperatur | |
| dyp |
1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster
| i) | For hver type overflatevannforekomst som beskrives i samsvar med nr. 1.1, skal det fastsettes typespesifikke hydromorfologiske og fysisk-kjemiske vilkår som representerer verdiene for de hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst ved svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V. Det fastsettes typespesifikke biologiske referanseforhold som representerer verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt i nr. 1.1 i vedlegg V for typen overflatevannforekomst med svært god økologisk tilstand som definert i den relevante tabellen i nr. 1.2 i vedlegg V. |
| ii) | Ved anvendelse av framgangsmåten fastsatt i dette nummer på sterkt modifiserte eller kunstige overflatevannforekomster skal henvisninger til svært god økologisk tilstand leses som henvisninger til maksimalt økologisk potensial som definert i tabell 1.2.5 i vedlegg V. Verdiene for maksimalt økologisk potensial for en vannforekomst skal revideres hvert sjette år. |
| iii) | Typespesifikke vilkår for formålene i nr. i) og ii) og typespesifikke biologiske referanseforhold kan bygge på målte verdier, eller på modellering, eller kan utledes ved en kombinasjon av disse metodene. Dersom det ikke er mulig å bruke disse metodene, kan landene utvise skjønn for å fastsette slike vilkår. Ved definisjon av svært god økologisk tilstand med hensyn til konsentrasjoner av bestemte syntetiske forurensende stoffer er deteksjonsgrensene de som kan oppnås ved hjelp av tilgjengelig teknikk på tidspunktet for fastsettelse av typespesifikke vilkår. |
| iv) | For typespesifikke biologiske referanseforhold som baserer seg på måleverdier, skal landene utvikle et referansenettverk for hver type overflatevannforekomst. Nettverket skal inneholde tilstrekkelig mange referansesteder med svært god tilstand til å gi tilstrekkelig høy grad av pålitelighet for verdiene for referanseforholdene, gitt variasjonen i verdiene til kvalitetselementene som tilsvarer svært god økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst og modelleringsteknikkene som anvendes i henhold til nr. v). |
| v) | Modellbaserte typespesifikke biologiske referanseforhold kan utledes ved hjelp av prognosemodeller eller metoder som baserer seg på historiske data. Metodene skal benytte historiske, paleontologiske og andre tilgjengelige data, og skal gi tilstrekkelig pålitelighet for verdiene for referanseforholdene til å sikre at referanseforholdene som utledes, er konsistente og gyldige for hver type overflatevannforekomst. |
| vi) | Dersom det ikke er mulig å fastsette pålitelige typespesifikke referanseforhold for et kvalitetselement i en type overflatevannforekomst på grunn av høy grad av naturlig variasjon i elementet, og dette ikke bare skyldes årstidsvariasjon, kan elementet utelates fra vurderingen av økologisk tilstand for typen overflatevannforekomst. Ved slike omstendigheter skal årsaken til utelatelsen angis i forvaltningsplanen for vannregionen. |
1.3 Identifisere belastninger
Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og oppbevares i registeret Forurensning. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:
Vurdering og identifikasjon av betydelige punktkildeforurensning fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til
| i) | forskrift om begrensning av forurensning kapittel 15 B om rensing av avløpsvatn, vedleggets artikkel 15 og 17, |
| ii) | forskrift om begrensning av forurensning § 36-9 og § 36-13. |
Vurdering og identifikasjon av vesentlig forurensning fra diffuse kilder fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til
| i) | forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav del III, |
| ii) | forskrift om gjødselplanlegging, |
| iii) | forskrift om plantevernmidler, |
| iv) | forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. |
Vurdering og identifikasjon av betydelige uttak av vann til tettbebyggelse-, industri- og landbruksformål og andre formål, herunder årstidsvariasjoner og samlet årlig etterspørsel, og tap av vann i distribusjonssystemer.
Vurdering og identifikasjon av virkningen av betydelig regulering av vannføring, herunder overføring og omledning av vann, på strømningsforhold og vannbalanse.
Identifikasjon av betydelige morfologiske endringer i vannforekomster.
Vurdering og identifikasjon av andre vesentlige menneskeskapte påvirkninger på tilstanden for overflatevann.
Vurdering av arealbruksmønstre, herunder identifikasjon av viktigste tettbebyggelse-, industri- og landbruksarealer samt eventuelt fiskeri- og skogsområder.
| 0 | Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
1.4 Vurdering av miljøvirkninger
Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.
Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere risikoen for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.
Vannforekomster som anses å være i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.
2. Grunnvann
2.1 Første karakterisering
Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Grunnvannsforekomster kan grupperes sammen med henblikk på den første karakteriseringen. I denne analysen kan det benyttes eksisterende hydrologiske, geologiske og pedologiske data samt data om arealbruk, utslipp, uttak m.m., men følgende skal identifiseres:
| - | grunnvannsforekomsten(e)s beliggenhet og grenser, |
| - | belastningen som grunnvannsforekomsten(e) kan bli utsatt for, herunder |
| - | diffuse forurensningskilder, |
| - | punktkilder for forurensning, |
| - | uttak, |
| - | kunstig infiltrasjon, |
| - | karakteristikk av de overliggende lagene i nedbørfeltet som grunnvannet får vann fra, |
| - | grunnvannsforekomster som økosystemer i overflatevann, eller terrestriske økosystemer, er direkte avhengig av. |
2.2 Ytterligere karakterisering
Etter denne første karakteriseringen skal det foretas en ytterligere karakterisering av grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses å være utsatt, slik at det kan foretas en mer presis vurdering av risikoens betydning og bestemmes hvilke tiltak som må tas med i tiltaksprogrammet. Denne beskrivelsen skal dermed omfatte relevante opplysninger om virkningen av menneskelig virksomhet og eventuelt opplysninger om
| - | grunnvannsforekomstens geologiske egenskaper, herunder utbredelsen og typen av geologiske enheter, |
| - | grunnvannsforekomstens hydrogeologiske egenskaper, herunder hydraulisk ledningsevne, porøsitet og type av grunnvannsforekomst, |
| - | karakteristikk av overliggende avsetninger og jordsmonn i nedbørfeltet som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder tykkelse, porøsitet, hydraulisk ledningsevne og absorberende egenskaper ved avsetninger og jordsmonn, |
| - | stratigrafisk karakteristikk (lagdelingsegenskaper) av grunnvannet i grunnvannsforekomsten, |
| - | en oversikt over tilknyttede overflatesystemer, herunder terrestriske økosystemer og forekomster av overflatevann som grunnvannsforekomsten er dynamisk forbundet med, |
| - | overslag over retninger og mengden av vannutveksling mellom grunnvannsforekomsten og tilknyttede overflatesystemer, |
| - | tilstrekkelige data til å beregne langsiktige gjennomsnittlig årlig nydannelse av grunnvann, |
| - | beskrivelse av grunnvannets kjemiske sammensetning, herunder angivelse av bidrag fra menneskelig virksomhet. Det kan brukes typologi for grunnvannskarakterisering når naturlig bakgrunnsnivå for disse grunnvannsforekomstene bestemmes. |
2.3 Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet
For grunnvannsforekomster som krysser grensen mellom to eller flere land, eller som på grunnlag av den første karakteriseringen i henhold til nr. 2.1 anses for å stå i fare for ikke å kunne nå miljømålene fastsatt for hver vannforekomst skal følgende opplysninger, der det er relevant, innsamles og oppbevares for hver grunnvannsforekomst:
| a) | beliggenheten til de steder i grunnvannsforekomsten som brukes til uttak av vann, unntatt |
| - | steder for uttak av vann som gir under 10 m3 i gjennomsnitt per dag, |
| - | steder for uttak av drikkevann som gir under 10 m3 i gjennomsnitt per dag eller forsyner færre enn 50 personer, |
| b) | gjennomsnittlig uttak per år fra slike steder, |
| c) | den kjemiske sammensetningen av vann som tas ut av grunnvannsforekomsten, |
| d) | lokalisering av steder i grunnvannsforekomsten hvor det slippes ut vann, |
| e) | utslippsmengden ved disse stedene, |
| f) | den kjemiske sammensetningen i utslipp til grunnvannsforekomsten, og |
| g) | arealbruk i nedbørfeltet eller -feltene som grunnvannsforekomsten mates fra, herunder forurensende stoffer og menneskeskapte endringer i selvmatingsegenskapene, slik som endring i tilførslene av regnvann og avrenning som følge av tette dekker, kunstig infiltrasjon, oppdemming eller drenering. |
2.4 Vurdering av virkningene av endringer i grunnvannsstand
Det kan fastsettes lavere miljømål for enkelte grunnvannsforekomster ut fra en vurdering av vannforekomstens innvirkning på
| i) | overflatevann og tilhørende terrestriske økosystemer, |
| ii) | vannregulering, flomvern og drenering, |
| iii) | menneskeskapt utvikling. |
2.5 Vurdering av virkningene av forurensning på grunnvannskvaliteten
Det kan for grunnvannsforekomster fastsettes mindre strenge miljømål, jf. § 10, dersom karakteriseringen viser at grunnvannet som følge av menneskelig virksomhet er så forurenset at det ikke er gjennomførbart eller uforholdsmessig dyrt å oppnå god kjemisk tilstand i grunnvannet.
| 0 | Vedlegg II endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
Vedlegg III. Økonomisk analyse
Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger (idet det tas hensyn til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data) til at det kan foretas:
| a) | relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig |
| - | overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og |
| - | overslag over relevante investeringer, herunder prognoser over slike investeringer, |
| b) | vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak. |
Vedlegg IV. Beskyttede områder
| 1. | Registeret over beskyttede områder som kreves i henhold til § 16, skal omfatte følgende typer beskyttede områder: |
| i) | områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann i samsvar med § 17, |
| ii) | områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter, |
| iii) | vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål, |
| iv) | områder følsomme for næringsstoffer, herunder områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kapittel 12 om rensing av avløpsvatn, og |
| v) | områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet, herunder vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag og -fjorder, nasjonale marine verneområder, sjøfuglreservater, samt våtmarksområder og andre relevante terrestriske vernede områder der vann er viktig for områdets funksjon (også eventuelle Emerald Network områder, som ikke er omfattet av formelt vern). |
| 2. | Sammendraget av registeret, som kreves som en del av forvaltningsplanen for vannregionen, skal omfatte kart som viser beliggenheten til hvert beskyttet område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for hvorfor området er beskyttet. |
Vedlegg V. Klassifisering og overvåking
1. Overflatevann
1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand
| Kvalitets-elementer | Elver | Innsjøer | Brakkvann | Kystvann |
|---|
| Biologiske elementer | Sammensetning og mengde av vannplanter | Sammensetning, mengde og biomasse
av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter |
Sammensetning, mengde og biomasse
av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter |
Sammensetning, mengde og biomasse
av planteplankton Sammensetning og mengde av andre vannplanter |
| Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr | Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr | Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr | Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr | |
| Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna | Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna | Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna | ||
| Hydro-morfologiske elementer som støtter de biologiske elementene | Hydrologisk
system – Vannføringens størrelse og variasjon – Forbindelse til grunnvannsforekomster | Hydrologisk
system – Vannføringens størrelse og variasjon – Oppholdstid - Forbindelse til grunnvannsforekomster | Tidevannssystem - Tidevannsforskjell – Ferskvannsgjennom-strømming – Bølgeeksponering |
Tidevannssystem – Tidevannsforskjell - Dominerende strømretning – Ferskvannsgjennom-strømming – Bølgeeksponering |
| Elvas kontinuitet | ||||
| Morfologiske
forhold – Variasjon i elvas dybde og bredde – Elvebunnens struktur og substrat – Elvebreddens struktur | Morfologiske
forhold – Variasjon i innsjøens dybde – Mengde og struktur for innsjøbunnens substrat – Innsjøbreddens struktur | Morfologiske
forhold: – Dybdevariasjon – Mengde og struktur for bunnens substrat - Tidevannssonens struktur | Morfologiske
forhold: – Dybdevariasjon – Mengde og struktur for kystbunnens substrat – Tidevannssonens struktur | |
| Kjemiske og fysisk-kjemiske elementer som støtter de biologiske elementene | Generelt - Temperaturforhold – Oksygenforhold – Ledningsevne – Forsuringstilstand - Næringsstofforhold | Generelt - Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Ledningsevne - Forsuringstilstand – Næringsstofforhold | Generelt - Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Saltholdighet - Næringsstofforhold | Generelt - Siktedyp – Temperaturforhold – Oksygenforhold – Saltholdighet - Næringsstofforhold |
| Spesifikke
forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist i vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder | Spesifikke
forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder | Spesifikke
forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder | Spesifikke
forurensende stoffer – Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten – Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder |
Kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster: For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann anvendes de samme kvalitetselementene som for den av de fire naturlige kategorier av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.
1.2 Normative definisjoner for klassifisering av økologisk tilstand
Tabell 1.2 Generell definisjon for elver, innsjøer, brakkvann og kystvann
I det følgende gis det en generell definisjon av økologisk kvalitet. For klassifiseringsformål er verdiene for
kvalitetselementene for økologisk tilstand for hver kategori overflatevann angitt i tabell 1.2.1 til 1.2.4 nedenfor.
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Generelt |
Det er ingen, eller bare ubetydelige, menneskeskapte endringer i verdiene for
fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen
overflatevannforekomst i forhold til dem som normalt forbindes med denne typen
under uberørte forhold. Verdiene for biologiske kvalitetselementer i overflatevannforekomsten tilsvarer dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold, og viser ingen, eller ubetydelige, tegn på endring. Det dreier seg om typespesifikke forhold og samfunn. | Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst viser nivåer som er svakt endret som følge av menneskelig virksomhet, men avviker bare litt fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold. | Verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst avviker moderat fra dem som normalt forbindes med denne typen overflatevannforekomst under uberørte forhold. Verdiene viser moderate tegn på endring som følge av menneskelig virksomhet og er vesentlig mer endret enn under forholdene for god tilstand. |
Vann som har dårligere tilstand enn moderat, klassifiseres som dårlig eller svært dårlig.
Vann som viser tegn på omfattende endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der relevante biologiske samfunn avviker vesentlig fra det som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, klassifiseres som dårlig.
Vann som viser tegn på alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der store deler av relevante biologiske samfunn som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, er fraværende, klassifiseres som svært dårlig.
1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver
Biologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Makrofytter og bunnvegetasjon | Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer
fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengden av makrofytter og bunnvegetasjon. |
Det er små endringer i sammensetningen
og mengde av makrofytter og bunnvegetasjon sammenlignet med typespesifikke samfunn.
Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former
for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene
i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet. |
Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de
typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengder for makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige. Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet. |
| Bunnlevende virvelløse dyr | Den taksonomiske sammensetningen og
utbredelsen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte forhold. |
Det er små endringer i sammensetningen og utbredelsen av virvelløse taksa sammenlignet
med typespesifikke samfunn. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer. | Sammensetningen og
utbredelsen av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa, samt mangfoldet av virvelløse taksa, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og vesentlig lavere enn for god tilstand. |
| Fiskefauna |
Artssammensetningen og -mengdene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig
uberørte forhold. Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser lite tegn til menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter. | Det er små endringer
i artssammensetningen og -mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn
som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske
kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle. |
Sammensetningen og mengdene av fiskearter
avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning
på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde. |
Hydromorfologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Hydrologisk system | Vannføringens størrelse og variasjon og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Elvas kontinuitet | Elvas kontinuitet forstyrres ikke av menneskelig virksomhet og muliggjør uforstyrret vandring av akvatiske organismer og sedimenttransport. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Morfologiske forhold | Kanalmønstre, bredde- og dybdevariasjoner, strømningshastigheter, substratforhold og breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Generelle forhold |
Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten
fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenbalanse, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold. |
Verdiene for temperatur, oksygenbalanse, pH, syrenøytraliserende kapasitet og
ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er
fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og for at verdiene
ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og for at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk. | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl). | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| 1 | Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard. |
| 2 | Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl). |
1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer
Biologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Planteplankton |
Den taksonomiske sammensetningen av planteplankton tilsvarer fullstendig eller
nesten fullstendig uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold. |
Det er små endringer i sammensetningen og mengde av planteplankton-taksa sammenlignet
med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som
medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten
eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme. | Sammensetningen
og mengde av planktontaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene. |
| Makrofytter og bunnvegetasjon | Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer
fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengder av makrofytter og bunnvegetasjon. |
Det er små endringer i sammensetning
og mengder av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa sammenlignet med typespesifikke
samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere
former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene
i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet. |
Sammensetningen av makrofytt- og bunnvegetasjonstaksa avviker moderat fra de
typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengden til makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige. Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet. |
| Bunnlevende virvelløse dyr | Den taksonomiske sammensetning og
mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte nivåer. |
Det er små endringer i sammensetning og mengder av virvelløse taksa sammenlignet
med typespesifikke samfunn. Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold. Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer. | Sammensetning og mengder
av virvelløse taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende. Forholdet mellom taksa som er følsomme for forstyrrelser, og taksa som ikke er det, samt mangfoldet, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og betydelig lavere enn for god tilstand. |
| Fiskefauna |
Artssammensetning og -mengder tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig
uberørte forhold. Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser knapt tegn på menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter. | Det er små endringer
i artssammensetning og -mengder sammenlignet med typespesifikke samfunn som
kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske
kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle. |
Sammensetning og mengder av fiskearter
avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene som følge av menneskelig påvirkning
på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på forstyrrelse som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde. |
Hydromorfologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Hydrologisk system | Vannføringens størrelse og variasjon, vannstand, oppholdstid og den resulterende forbindelsen til grunnvann tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold | Forhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnådd | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Morfologiske forhold | Variasjon i innsjødyp, mengde og struktur av substrat, samt breddesonens struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. | Forhold som sikrer at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor blir oppnådd | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Generelle forhold |
Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten
fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenforhold, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold. |
Verdiene for temperatur, oksygenforhold, pH, syrenøytraliserende kapasitet, siktedyp
og ledningsevne (ioneinnhold) når ikke nivåer som er utenfor intervallet som
er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og at verdiene
ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk. | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl). | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocodprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| 1 | Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard. |
| 2 | Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl). |
1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann
Biologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Planteplankton |
Sammensetning og mengder av planteplankton-taksa tilsvarer uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold. |
Sammensetning og mengder av planteplankton-taksa viser små tegn på forstyrrelse. Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i vannkvaliteten. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme. | Sammensetningen
og mengder av planteplankton-taksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene. Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene. |
| Makroalger |
Sammensetningen av makroalgetaksa tilsvarer uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i makroalgemengdene som følge av menneskelig virksomhet. |
Det er små endringer i sammensetning og mengder av makroalgetaksa sammenlignet med typespesifikke samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt vekst av bunnvegetasjon eller høyere former for planteliv som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet. |
Sammensetningen av makroalgetaksa avviker moderat fra de typespesifikke samfunnene,
og er vesentlig mer forstyrret enn for god tilstand. Moderate endringer i gjennomsnittsmengdene av makroalger er tydelige og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannet. |
| Angiospermer |
Den taksonomiske sammensetningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig
uberørte forhold. Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengdene av angiospermer som følge av menneskelig virksomhet. |
Det er små endringer i sammensetningen av angiospermtaksa sammenlignet med typespesifikke
samfunn. Mengdene av angiospermer viser små tegn på forstyrrelse. |
Sammensetningen av angiospermer avviker
moderat fra de typespesifikke samfunnene, og er vesentlig mer forstyrret enn
for god tilstand. Det er moderate endringer i mengdene av angiospermtaksa. |
| Bunnlevende virvelløse dyr | Mangfold og mengder for virvelløse
taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold. Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede. | Mangfold og mengder
for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke
forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede. | Mangfold og mengder
for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med
typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning, er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende. |
| Fiskefauna | Artssammensetningen og -mengdene tilsvarer uberørte forhold. | Det er små endringer i sammensetningen og mengdene av arter som er følsomme for forstyrrelser, sammenlignet med typespesifikke forhold som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. | En moderat andel av typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er fraværende som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer. |
Hydromorfologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Tidevannssystem | Ferskvannsgjennomstrømningen tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Morfologiske forhold | Dybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Generelle forhold |
Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten
fullstendig uberørte forhold. Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold. |
Verdiene for temperatur, oksygenforhold og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor
intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer,
og sikrer at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk. | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl). | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.602 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| 1 | Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard. |
| 2 | Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl). |
1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann
Biologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Planteplankton |
Den taksonomiske sammensetningen av planteplankton tilsvarer uberørte forhold. Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i betydelig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold. Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold. | Det er små endringer
i sammensetningen og mengdene av planteplanktontaksa sammenlignet med typespesifikke
samfunn. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede
forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske
kvaliteten til vannet eller sedimentet. En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme. |
Sammensetningen og mengdene av planktontaksa
viser tegn på moderat forstyrrelse. Algebiomassen er betydelig utenfor det området som forbindes med typespesifikke forhold og kan være slik at den påvirker andre biologiske kvalitetselementer. En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme i sommermånedene. |
| Makroalger og angiospermer | Alle makroalge- og angiospermtaksa
som forbindes med uberørte forhold, er til stede. Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder tilsvarer uberørte forhold. | De fleste makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede. |
Et moderat antall makroalge- og angiospermtaksa som er følsomme for forstyrrelser
og forbindes med uberørte forhold, er fraværende. Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder er moderat forstyrret og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten. |
| Bunnlevende virvelløse dyr | Mangfold og mengder for virvelløse
taksa er innenfor det området som normalt forbindes med uberørte forhold. Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede. | Mangfold og mengder
for virvelløse taksa er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke
forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede. | Mangfold og mengder for virvelløse taksa er moderat utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. Taksa som indikerer forurensning, er til stede. Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende. |
Hydromorfologiske kvalitetselementer
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Tidevannssystem | Ferskvannsgjennomstrømningen og de dominerende strømmenes retning og hastighet tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås |
| Morfologiske forhold | Dybdevariasjoner, substratforhold og tidevannssonenes struktur og tilstand tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås |
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
| Element | Svært god tilstand | God tilstand | Moderat tilstand |
|---|
| Generelle forhold | Verdiene for de fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig uberørte forhold Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenbalanse og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold. | Verdiene for temperatur, oksygenbalanse og siktedyp når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at det typespesifikke økosystemet fungerer, og betyr at verdiene ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk. | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås |
| Spesifikke ikke-syntetiske forurensende 1stoffer | Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold (bakgrunnsnivå = bgl). | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,2 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås |
| 1 | Følgende forkortelser benyttes: bgl = bakgrunnsnivå, EQS = miljøkvalitetsstandard. |
| 2 | Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl). |
1.2.5 Definisjoner for maksimalt, godt og moderat økologisk potensial for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster
| Element | Maksimalt økologisk potensial | Godt økologisk potensial | Moderat økologisk potensial |
|---|
| Biologiske kvalitets-elementer | Verdiene for de relevante biologiske kvalitetselementene gjenspeiler i størst mulig grad dem som forbindes med den nærmest sammenlignbare typen overflatevannforekomst, gitt de fysiske forholdene som følger av egenskapene til den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten. | Det er små endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial. |
Det er moderate endringer i verdiene for relevante biologiske kvalitetselementer
sammenlignet med verdiene funnet ved maksimalt økologisk potensial. Disse verdiene er vesentlig mer endret enn for god kvalitet. |
| Hydromorfo-logiske elementer | De hydromorfologiske forholdene er slik at de eneste virkningene på overflatevannforekomsten er de som følger av egenskapene til den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten etter at alle mottiltak er truffet for å sikre best mulig tilnærming til naturlige vandrings- og spredningsforhold (økologisk kontinuum), særlig med hensyn til vandring hos dyr og egnede gyte- og oppvekstområder. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås |
| Fysisk-kjemiske elementer | |||
| Generelle forhold |
De fysisk-kjemiske elementene tilsvarer fullstendig eller nesten fullstendig
de uberørte forhold som forbindes med den typen overflatevannforekomst som er
mest sammenlignbar med den aktuelle kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten. Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold. Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold. | Verdiene
for fysisk-kjemiske elementer er innenfor området fastsatt for å sikre at økosystemet
fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor
kan oppnås. Temperatur og pH når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner nær null og i det minste under påvisningsgrensene for de mest avanserte analyseteknikkene som er i alminnelig bruk. | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6, med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| Spesifikke ikke-syntetiske forurensende stoffer | Konsentrasjoner innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold i den nærmeste sammenlignbare overflatevannforekomsten til den kunstige eller stekt modifiserte vannforekomsten (bakgrunnsnivå = bgl). | Konsentrasjoner som ikke overstiger standardene fastsatt etter framgangsmåten i nr. 1.2.6,1 med forbehold for forskrift om plantevernmidler og forskrift om godkjenning av biocider og biocidforskrifter. (EQS) | Forhold som betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås. |
| 0 | Endret ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010). |
| 1 | Anvendelse av standarder utledet av denne protokollen skal ikke kreve reduksjon av konsentrasjonen av forurensende stoffer under bakgrunnsnivåene (EQS > bgl). |
1.2.6 Framgangsmåte for fastsettelse av kjemiske miljøkvalitetsstandarder
Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter som omfattes av vedlegg VIII skal beskytte akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter og/eller biologisk materiale.
Om mulig skal både akutte og kroniske data innhentes for de taksa nevnt nedenfor som er relevante for den aktuelle typen vannforekomst, og for eventuelle andre akvatiske taksa som det finnes data for. « Grunnsettet » av taksa omfatter
| - | alger og/eller makrofytter, |
| - | dafnier eller representative organismer for saltvann, |
| - | fisk. |
| 0 | Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann
Overvåkningsnettet for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettet for overflatevann i forvaltningsplanen for vannregionen.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.
Parametere som er betegnende for tilstanden for hvert relevant kvalitetselement skal overvåkes. Ved valg av parametere for biologiske kvalitetselementer skal man identifisere det hensiktsmessige taksonomiske nivå som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig pålitelighet og presisjon i klassifiseringen av kvalitetselementene. Planen skal inneholde beregninger over pålitelighetsnivået og presisjonen til resultatene i overvåkningsprogrammet.
1.3.1 Utforming av basisovervåking
Mål
Det skal utarbeides basisovervåkingsprogrammer som skal gi opplysninger for å
| - | supplere og validere framgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger beskrevet i vedlegg II, |
| - | effektivt og virkningsfullt utforme framtidige overvåkningsprogrammer, |
| - | vurdere langsiktige endringer i de naturlige forholdene, |
| - | vurdere langsiktige endringer som følge av omfattende menneskelig virksomhet |
Resultatene av denne overvåkningen skal vurderes på nytt og brukes, sammen med framgangsmåten for
virkningsvurdering beskrevet i vedlegg II, til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige forvaltningsplaner for
vannregionen.
Valg av overvåkningssteder
Basisovervåkingen skal utføres på et tilstrekkelig antall forekomster av overflatevann til at det kan foretas en vurdering av overflatevannets samlede tilstand i hver vannregion. Ved valg av disse vannforekomstene skal det, om hensiktsmessig, sørges for at overvåkningen utføres på steder
| - | der vannføringen er betydelig innen vannregionen som helhet, herunder punkter på store elver der vannregionen er over 2.500 km2 , |
| - | der vannvolumet er betydelig innen vannregionen, herunder store innsjøer og magasiner, |
| - | der betydelige vannforekomster krysser et lands grense, og |
på andre steder der det er nødvendig for å vurdere belastningen fra forurensende stoffer som overføres over landenes grenser, og som overføres til
det marine miljø.
Valg av kvalitetselementer
Basisovervåkingen skal utføres for hvert overvåkningssted i et tidsrom på ett år i løpet av forvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for
| - | parametere som er indikatorer for alle biologiske kvalitetselementer, |
| - | parametere som er indikatorer for alle hydromorfologiske kvalitetselementer, |
| - | parametere som er indikatorer for alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer, |
| - | forurensende stoffer på listen over prioriterte stoffer som slippes ut i vannregionen eller vannområdet, og |
| - | andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder i vannregionen eller vannområdet, |
med mindre den tidligere basisovervåkingen har vist at den berørte vannforekomsten har nådd god tilstand, og undersøkelsen av virkninger av menneskelig virksomhet i henhold til vedlegg II ikke viser tegn på at vannforekomsten er endret. I slike tilfeller skal basisovervåkingen utføres én gang for hver tredje forvaltningsplan for vannregionen.
1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking
Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å
| - | fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og |
| - | vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. |
Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av
opplysninger innsamlet i forbindelse med kravene i vedlegg II eller som en del av dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen
dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.
Valg av overvåkningslokaliteter
Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningsstedene velges som følger:
| - | for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige punktkildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen hver vannforekomst til at omfang og konsekvenser av punktkildebelastningene kan vurderes. Dersom en vannforekomst er gjenstand for en rekke punktkildebelastninger, kan overvåkningspunktene velges slik at omfang og konsekvenser av belastningene kan vurderes i sin helhet, |
| - | for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige diffuse kildebelastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de diffuse kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er representative for de relative risikoene for forekomster av diffuse kildebelastninger, og for de relative risikoene for at god tilstand ikke oppnås for overflatevann, |
| - | for vannforekomster som er i fare som følge av betydelige hydromorfologiske
belastninger, skal det være tilstrekkelig mange overvåkningspunkter innen et utvalg av vannforekomstene til at omfang og konsekvenser av de hydromorfologiske
kildebelastningene kan vurderes. Valget av vannforekomster skal være slik at de er karakteristiske for den samlede virkningen av hydromorfologiske belastninger
som alle vannforekomstene er utsatt for. |
Valg av kvalitetselementer
For å vurdere omfanget av belastningen som vannforekomstene er utsatt for, skal man overvåke kvalitetselementer som er karakteristiske for belastningene som vannforekomsten(e) er utsatt for. For å vurdere virkningene skal man etter relevans overvåke
| - | parametere som er karakteristiske for det eller de biologiske kvalitetselementene som er mest følsomme for de belastningene vannforekomstene er utsatt for, |
| - | alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder, |
| - | parametere som er karakteristiske for det hydromorfologiske kvalitetselementet som er mest følsomt for den identifiserte belastningen. |
1.3.3 Utforming av problemkartlegging
Mål
Problemkartleggingen skal utføres
| - | dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, |
| - | dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert overvåking ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsakene til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller |
| - | for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell, |
og skal danne grunnlag for å utarbeide et tiltaksprogram med sikte på å nå miljømålene og for de spesifikke tiltak som er nødvendige for å avhjelpe virkningene av et forurensningsuhell.
1.3.4 Overvåkningsfrekvens
For tidsrommet for basisovervåking gjelder frekvensene for overvåkningsparametere som indikerer de fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. For biologiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer skal overvåkningen utføres minst én gang i løpet av basisovervåkingsperioden.
For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes av landene på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.
Frekvensene skal velges slik at det oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå. Forvaltningsplanen for vannregionen skal inneholde prognoser over pålitelighets- og presisjonsnivået som er oppnådd med overvåkningssystemet.
Ved valg av overvåkningsfrekvenser skal det tas hensyn til variasjonen i parametere som følger av både naturlige og menneskeskapte forhold. Tidspunktene for overvåkningen skal velges slik at årstidsvariasjonens virkninger på resultatene minimeres og det sikres at resultatene gjenspeiler endringer i vannforekomstene som følge av menneskeskapte belastninger. Ytterligere overvåkning til forskjellige årstider skal utføres ved behov for å nå dette målet.
| Kvalitetselement | Elver | Innsjøer | Brakkvann | Kystvann |
|---|
| Biologisk |
| Planteplankton | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder | 6 måneder |
| Annen akvatisk flora | 3 år | 3 år | 3 år | 3 år |
| Makroinvertebrater | 3 år | 3 år | 3 år | 3 år |
| Fisk | 3 år | 3 år | 3 år |
| Hydromorfologisk |
| Kontinuitet | 6 år | |||
| Hydrologi | kontinuerlig | 1 måned | ||
| Morfologi | 6 år | 6 år | 6 år | 6 år |
| Fysisk-kjemisk |
| Temperaturforhold | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder |
| Oksygenforhold | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder |
| Saltholdighet/ledningsevne | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder | |
| Næringsstofftilstand | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder |
| Forsuringstilstand | 3 måneder | 3 måneder | ||
| Nasjonalt prioriterte miljøgifter i vannsøylen | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder | 3 måneder |
| Prioriterte stoffer, prioritert farlige stoffer og andre EU-utvalgte stoffer i vannsøylen | 1 måned | 1 måned | 1 måned | 1 måned |
| Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i sediment* | 6 år | 6 år | 6 år | 6 år |
| Miljøgifter som fremgår av vedlegg VIII i organismer | 1 år | 1 år | 1 år | 1 år |
| * | Gjennomføres oftere i områder hvor sedimentasjonshastigheten tilsier hyppigere prøvetaking. |
| 0 | Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder
Overvåkningsprogrammene som kreves ovenfor, suppleres for å oppfylle følgende krav:
Uttakssteder for drikkevann
Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m3 per dag i
gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i nevnte artikkel.
Slike vannforekomster skal overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, som kan
påvirke vannforekomstens tilstand og kontrolleres i henhold til drikkevanndirektivet. Overvåkningen skal utføres etter følgende frekvenser:
| Befolkning forsynt | Frekvens |
|---|
| < 10.000 | 4 per år |
| 10.000 til 30.000 | 8 per år |
| > 30.000 | 12 per år |
Habitat- og artsvernområder
Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Overvåkningen skal utføres for å vurdere omfang og virkninger av alle relevante belastninger på disse vannforekomstene og, om nødvendig, vurdere endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammene. Overvåkningen skal fortsette til områdene oppfyller vannrelaterte krav i regelverket som de er utpekt i henhold til, samt miljømålene for vannforekomsten.
1.3.6 Standarder for overvåkning av kvalitetselementer
Metodene som benyttes til overvåkning av typeparametere, skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldene internasjonale standardene eller andre nasjonale standarder som vil sikre framskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet og sammenlignbarhet.
Ved prøvetaking av fysisk-kjemisk, hydromorfologiske biologiske kvalitetselementer skal det brukes relevante CEN/ISO-standarder og NS-standarder.
1.4 Klassifisering og presentasjon av økologisk tilstand
1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet
| i) | Det skal opprettes overvåkningssystemer med sikte på å vurdere verdiene for biologiske kvalitetselementer angitt for hver kategori av overflatevann eller for sterkt modifiserte og kunstige vannforekomster. Ved anvendelse av framgangsmåten beskrevet nedenfor for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster skal henvisninger til økologisk tilstand leses som henvisninger til økologisk potensial. Disse systemene kan benytte særlige arter eller grupper av arter som er representative for kvalitetselementet som helhet. |
| ii) | For at overvåkningssystemene skal være sammenlignbare, skal resultatene av systemene som anvendes, uttrykkes som økologiske kvalitetskvotienter med henblikk på klassifisering av økologisk tilstand. Disse kvotientene representerer forholdet mellom verdiene for de biologiske parametrene observert for en gitt overflatevannforekomst og verdiene for disse parametrene under referanseforholdene som gjelder for vannforekomsten. Kvotienten uttrykkes som en tallverdi mellom null og én, idet svært god økologisk tilstand har verdier nær én og dårlig økologisk tilstand har verdier nær null. |
| iii) | For overvåkingssystemer for hver kategori av vannforekomster skal skalaen for økologisk kvalitetskvotient deles inn i fem klasser fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand, som definert i nr. 1.2, idet det defineres tallverdier for hver grense mellom klassene. Verdien for grensen mellom svært god og god tilstand og verdien for grensen mellom god og moderat tilstand fastsettes etter en felles interkalibreringsmetode. Interkalibreringen skal sikre at disse klassegrensene fastsettes i samsvar med de normative definisjonene i nr. 1.2 og er sammenlignbare mellom landene. |
| 0 | Endret ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010). |
1.4.2 Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial
| i) | Vurderingen av tilstanden til en overflatevannforekomst bestemmes ved den laveste verdien, for biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultater for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen gjengitt nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer klassifiseringen av økologisk tilstand for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for økologiske tilstand. |
|
| ii) | Vurderingen av tilstanden til sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster bestemmes ved den laveste verdien, for de biologiske og fysisk-kjemiske overvåkingsresultatene for relevante kvalitetselementer klassifisert i samsvar med første kolonne i tabellen nedenfor. Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer klassifiseringen av økologisk potensial for hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for kunstige vannforekomster og med tredje kolonne for sterkt modifiserte vannforekomster. |
|
| iii) | Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet vannforekomster hvis manglende oppnåelse av god tilstand eller godt økologisk potensial skyldes manglende overholdelse av en eller flere miljøkvalitetsstandarder som er fastsatt for vannforekomsten med hensyn til spesifikke syntetiske eller ikke-syntetiske forurensende stoffer etter nasjonalt klassifiseringssystem. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010). |
1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand
Dersom en vannforekomst oppfyller alle miljøkvalitetsstandardene fastsatt i vedlegg VIII, skal det registreres at den har god kjemisk tilstand. I motsatt tilfelle skal det registreres at den ikke har god kjemisk tilstand.
Det skal utarbeides et kart for hvert nedbørfeltdistrikt som illustrerer den kjemiske tilstanden til hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for kjemisk tilstand.
| Klassifisering for kjemisk tilstand | Fargekode |
|---|
| God | Blå |
| Ikke god | Rød |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 des 2009 nr. 1814 (i kraft 1 jan 2010). |
2. Grunnvann
2.1 Grunnvannets kvantitative tilstand
2.1.1 Parameter for klassifisering av kvantitativ tilstand
Grunnvannsstand
2.1.2 Definisjon av kvantitativ tilstand
| Elementer | God tilstand |
|---|
| Grunnvannsstand |
Grunnvannsstanden i grunnvannsforekomsten er slik at det langsiktig gjennomsnittlige
uttaket ikke overstiger den tilgjengelige grunnvannsressursen Grunnvannsstanden er dermed ikke utsatt for menneskeskapte endringer som ville medføre – at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, - vesentlig forringelse av vannets tilstand, – vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten, og endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer kan forekomme midlertidig, eller kontinuerlig i et romlig avgrenset område, men slike endringer medfører ikke at saltvann eller annet trenger inn, og er ikke tegn på vedvarende og klart identifisert menneskeskapt påvirkning som kan medføre slike inntrengninger. |
2.2 Overvåkning av grunnvannets kvantitative tilstand
2.2.1 Overvåkningsnett for grunnvannsstand
Grunnvannsovervåkningsnettet skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettet i forvaltningsplanen for vannregionen.
2.2.2. Overvåkningsstedenes tetthet
Nettet skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres
| - | for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at overvåkningsstedene ligger tilstrekkelig tett til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes, |
| - | for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over en lands grenser, at det er tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes. |
2.2.3 Overvåkningsfrekvens
Observasjonsfrekvensen skal være tilstrekkelig høy til å muliggjøre vurdering av hver grunnvannsforekomsts eller gruppe av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i gjenoppbygging. Det skal særlig sikres
| - | for grunnvannsforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, at det måles tilstrekkelig ofte til at virkningene av uttak og utslipp på grunnvannsstanden kan vurderes, |
| - | for grunnvannsforekomster der grunnvann strømmer over et lands grenser, at det måles tilstrekkelig ofte til at grunnvannets strømningsretning og vannføring over landets grense kan vurderes. |
2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand
Resultatene fra overvåkningsnettet for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes
til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand. Det skal utarbeides et kart over vurderingen av grunnvannets kvantitative tilstand etter
følgende fargekoding:
| God: | grønn |
| Dårlig: | rød |
2.3 Grunnvannets kjemiske tilstand
2.3.1 Parametere for bestemmelse av grunnvannets kjemiske tilstand
Ledningsevne
Konsentrasjon av forurensende stoffer – relevante stoffer bestemmes av belastningen på hver enkelt grunnvannsforekomst, jf. 2.4.2 4. avsnitt, og er ikke begrenset til stoffer/parametere angitt i vedlegg IX eller kvalitetsstandarder nevnt i pkt. 2.3.2.
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.3.2 Definisjon av god kjemisk tilstand for grunnvann
| Elementer | God tilstand |
|---|
| Generelt |
Den kjemiske sammensetningen til grunnvannsforekomsten er slik at konsentrasjonene
av forurensende stoffer – som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet, – ikke overstiger terskelverdier gitt i vedlegg IX, eller kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk, – ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten. |
| Ledningsevne | Endringer i ledningsevne er ikke tegn på at saltvann eller annet trenger inn i grunnvannsforekomsten. |
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.4 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand
2.4.1 Grunnvannsovervåkningsnett
Grunnvannsovervåkningsnettet skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettet skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som en forvaltningsplan for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram. Resultatene av dette programmet skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkingsprogram som anvendes for resten av planens periode.
Det skal angis prognoser over påliteligheten og presisjonen til resultatene av overvåkningsprogrammene i planen.
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.4.2 Basisovervåking
Mål
Basisovervåkingen skal utføres for å
| - | supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger |
| - | gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge
av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet. |
Valg av overvåkningslokaliteter
Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for hver av følgende:
| - | grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen foretatt i henhold til vedlegg II anses å være truet, |
| - | grunnvannsforekomster som krysser en EØS-stats grenser. |
Valg av parametere
Følgende grunnleggende parametere skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster:
| - | oksygeninnhold, |
| - | pH-verdi, |
| - | ledningsevne, |
| - | relevante parametere fra vedlegg IX. |
Grunnvannsforekomster som i henhold til vedlegg II anses å stå i fare for ikke å oppnå god tilstand, skal også overvåkes for de parametrene som viser tegn på de aktuelle belastningene.
Grunnvannsforekomster som krysser grenser, skal også overvåkes for parametere som er relevante for beskyttelse av alle bruksformål forbundet med grunnvannsstrømmen.
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.4.3 Tiltaksorientert overvåking
Mål
Tiltaksorientert overvåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå
| - | den kjemiske tilstanden til alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses for å være truet, |
| - | tilstedeværelsen av en eventuell vesentlig og vedvarende økende trend
i konsentrasjonen av et forurensende stoff. |
Valg av overvåkningslokaliteter
Tiltaksorientert overvåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster
som på grunnlag av virkningsvurderingen utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.
For valg av parametere jf. 2.4.2 ovenfor. Valget av overvåkningslokaliteter skal også gjenspeile en vurdering av hvor representative
overvåkningsdataene fra stedet er for kvaliteten til den aktuelle grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster.
Overvåkningsfrekvens
Tiltaksorientert overvåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer
Ved overskridelse av en eller flere vendepunktverdier gitt i vedlegg IX skal det i hvert tilfelle vurderes om det samtidig foreligger vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer. Dersom slike trender foreligger skal det vurderes nærmere om det er behov for tiltak eller ytterligere undersøkelser. Det skal brukes data fra basis- og tiltaksorientert overvåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender. Påvisninger av trend skal gjøres for en grunnvannsforekomst eller, når relevant, grupper av grunnvannsforekomster, og det skal framgå hvilke år eller hvilken periode som benyttes ved slike påvisninger. Når det lykkes å snu en trend skal dette dokumenteres statistisk og påliteligheten skal angis.
| 0 | Endret ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand
Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningssteder innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet. God tilstand for en grunnvannsforekomst forutsetter følgende for kjemiske parametere som det er fastsatt miljøkvalitetsnormer for:
| - | gjennomsnittsverdien av overvåkningsresultatene ved hvert punkt i grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster skal beregnes, og |
| - | disse gjennomsnittsverdiene skal brukes til å påvise samsvar med god kjemisk tilstand for grunnvann. |
Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannets kjemiske tilstand med følgende fargekoder:
|
Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet hvilke grunnvannsforekomster som har en vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av forurensende stoffer som følge av menneskelig virksomhet. Dersom trenden snus, markeres det med en blå prikk på kartet.
Kartene skal inngå i forvaltningsplanen for vannregionen.
Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand
| 0 | Vedlegg Va tilføyd ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
1. Vannkategori elv
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:
| Type | Elvekarakteristika | Nedbørfelt (km2 ) | Klimasone (h.o.h.) | Alkalinitet (meq/l) | Organisk materiale (mg Pt/l) |
|---|
| R-N1 | Liten, lavland, moderat kalkrik, klar | 10–100 km2 | < 200 m | 0,2–1 | < 30 |
| R-N3 | Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig, humøs | 10–1000 km2 | < 200 m | < 0,2 | > 30 |
| R-N4 | Mellomstor, lavland, moderat kalkrik, klar | 100–1000 km2 | < 200 m | 0,2–1 | < 30 |
| R-N5 | Liten, skog, kalkfattig, klar | 10–100 km2 | 200–800 | < 0,2 | < 30 |
Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (bentisk invertebratfauna)
Resultater:
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:
| Interkalibrert nasjonalt klassifiseringssystem | Økologisk kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| Average Score per Taxon (ASPT-indeks) | 0,99 | 0,87 |
2. Vannkategori innsjø
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
| Type | Karakteristika | Klimasone (m.o.h.) | Middeldyp (m) | Alkalinitet (meq/l) | Organisk materiale (mg Pt/l) |
|---|
| L-N1 | Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar | < 200 | 3–15 | 0,2–1 | < 30 |
| L-N2a | Lavland, grunn, kalkfattig, klar | < 200 | 3–15 | < 0,2 | < 30 |
| L-N2b | Lavland, dyp, kalkfattig, klar | < 200 | > 15 | < 0,2 | < 30 |
| L-N3a | Lavland, grunn, kalkfattig, humøs | < 200 | 3–15 | < 0,2 | 30–90 |
| L-N5 | Skog, grunn, kalkfattig, klar | 200–800 | 3–15 | < 0,2 | < 30 |
| L-N6a | Skog, grunn, kalkfattig, humøs | 200–800 | 3–15 | < 0,2 | 30–90 |
| L-N8a | Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs | < 200 | 3–15 | 0,2–1 | 30–90 |
2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.
Resultater:
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
| - | Verdiene i tabellen er gjennomsnittsverdier for vekstsesongen. |
| Type | Klorofyll a (μg/l) | Økologiske kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand | Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| L-N1 | 5,0–7,0 | 7,5–10,5 | 0,50 | 0,33 |
| L-N2a | 3,0–5,0 | 5,0–8,5 | 0,50 | 0,29 |
| L-N2b | 3,0–5,0 | 4,5–7,5 | 0,50 | 0,33 |
| L-N3a | 5,0–7,0 | 8,0–12,0 | 0,50 | 0,30 |
| L-N5 | 2,0–4,0 | 3,0–6,0 | 0,50 | 0,33 |
| L-N6a | 4,0–6,0 | 6,0–9,0 | 0,50 | 0,33 |
| L-N8a | 7,0–10,0 | 10,5–15,0 | 0,50 | 0,33 |
2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (karplanter og kransalger)
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert (vanntypene gjelder bare for vannplanter):
| Type | Karakteristika | Alkalinitet (meq/l) | Organisk materiale (mgPt//l) |
|---|
| N101 | Kalkfattig, klar | 0,05–0,2 | < 30 |
| N102 | Kalkfattig, humøs | 0,05–0,2 | > 30 |
| N201 | Moderat kalkrik, klar | 0,2–1,0 | < 30 |
| N202 | Moderat kalkrik, humøs | 0,2–1,0 | > 30 |
| N301 | Kalkrik, klar | > 1,0 | < 30 |
| N302 | Kalkrik, humøs | > 1,0 | > 30 |
Resultater:
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
| Interkalibrert norsk klassifiseringssystem | Type | Økologisk kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| Trofisk makrofyttindeks (TIc-indeks) | N101 | 0,94 | 0,61 |
| N102 | 0,96 | 0,65 | |
| N201 | 0,91 | 0,72 | |
| N202 | 0,90 | 0,77 | |
| N301 | 0,92 | 0,69 |
3. Vannkategori kystvann
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:
| Type | Karakteristika | Saltholdighet (psu) Tidevannsforskjell (m) Dyp (m) | Strømhastighet (knop) Eksponering | Blanding Oppholdstid |
|---|
| NEA 1/26a | Nordsjøen, eksponert til moderat eksponert, grunn |
> 30 Middels 1–5 < 30 |
Middels 1–3 Eksponert til beskyttet |
Full blanding Dager |
| NEA7 | Dyp fjord | > 30 Middels 1–5 > 30 | Lav < 1 Beskyttet |
Full blanding Dager |
| NEA9 | Skagerrak, dyp fjord, beskyttet, ferskvannspåvirket |
18–30 Liten < 1 > 30 |
Lav < 1 Beskyttet | Delvis
stratifisert Uker |
| NEA10 | Skagerrak, eksponert, ferskvannspåvirket, grunn |
18–30 Liten < 1 > 30 |
Lav < 1 Eksponert | Delvis
stratifisert Dager |
3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (bentisk invertebratfauna)
Resultater:
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
| - | Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen). |
| Interkalibrert norsk klassifiseringssystem | Type | Økologisk kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| NQI |
NEA1/26 NEA7 | 0,92 | 0,81 |
| NQI |
NEA9 NEA10 | 0,92 | 0,81 |
3.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Klorofyll a: Parameter som indikerer planteplanktonbiomasse.
Resultater:
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
| - | Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den tekniske rapporten. |
| Type | Klorofyll a (μg/l,90-persentil) | Økologisk kvalitetskvotient |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand | Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| NEA1/26a | 2,5 | 5 | 0,67 | 0,33 |
| NEA9 | 2,5 | 5 | 0,67 | 0,33 |
| NEA10 | 3 | 6 | 0,67 | 0,33 |
3.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger)
Makroalger: Parameter som indikerer artssammensetning.
Resultater: Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre.
| - | Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet. |
| Vanntype | Økologisk kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| NEA1//26 | 0,80 | 0,60 |
| ESG1/ESG2 | 0,80 | 0,60 |
| Vanntype | Økologisk kvalitetskvotient (EQR) |
|---|
| Grense mellom svært god og god tilstand | Grense mellom god og moderat tilstand |
|---|
| NEA9 | 0,81 | 0,61 |
| NEA10 | 0,81 | 0,61 |
Vedlegg VI. Liste over tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene
Følgende er en liste over regelverk som beskriver tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene i henhold til § 25:
| i) | forskrift om vannforsyning og drikkevann, |
| ii) | forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer, |
| iii) | forskrift om konsekvensutredninger, |
| iv) | forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder del III, |
| v) | forskrift om begrensning av forurensning kapittel 12, |
| vi) | forskrift om plantevernmidler, |
| vii) | forskrift om begrensning av forurensning kapittel 36. |
Vedlegg VII. Krav til forvaltningsplaner i vannregionene
A. Forvaltningsplanene for vannregionene skal omfatte følgende elementer:
| 1. | En generell karakterisering av egenskapene til vannregionen som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg II. Denne skal omfatte |
| 1.1 | for overflatevann: |
| - | kartlegging av vannforekomstenes beliggenhet og grenser, |
| - | kartlegging av økoregioner og typer forekomster av overflatevann innen vannregionen, |
| - | identifikasjon av referanseforhold for de ulike vanntypene for overflatevann |
| 1.2 | for grunnvann: |
| - | kartlegging av grunnvannsforekomstenes beliggenhet og grenser, |
| 2. | et sammendrag av vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet på tilstand i overflatevann og grunnvann, herunder |
| - | vurdering av punktkildeforurensning, |
| - | vurdering av forurensning fra diffuse kilder, herunder et sammendrag av arealbruken, |
| - | vurdering av belastninger på vannets kvantitative tilstand, herunder uttak, |
| - | analyse av andre virkninger av menneskelig virksomhet på vannets tilstand, |
| 3. | identifikasjon og kartlegging av beskyttede områder som påkrevd i henhold til § 16 og vedlegg IV, |
| 4. | et kart over de overvåkningsnett som er opprettet for formålene i § 18 (og vedlegg V), og en presentasjon i kartform av resultatene av overvåkningsprogrammene utført i henhold til nevnte bestemmelser av tilstand i |
| 4.1 | overflatevann (økologisk og kjemisk), |
| 4.2 | grunnvann (kjemisk og kvantitativt), |
| 4.3 | beskyttede områder, |
| 5. | en liste over miljømål fastsatt for overflatevann, grunnvann og beskyttede områder, herunder særlig identifikasjon av tilfeller der § 9 – § 12 er anvendt, samt tilhørende opplysninger som påkrevd, |
| 6. | et sammendrag av den økonomiske analysen av vannbruken som påkrevd i henhold til § 15 og vedlegg III, |
| 7. | et sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene vedtatt i henhold til § 25, herunder måten miljømålene i vannregionen er ment å skulle nås: |
| 7.1 | et sammendrag av tiltakene som kreves for å gjennomføre regelverket i EØS-området for beskyttelse av vann, |
| 7.2 | en rapport om praktiske skritt og tiltak truffet for å anvende prinsippet om dekning av kostnadene ved vannbruk |
| 7.3 | et sammendrag av tiltak truffet for å oppfylle kravene i § 17, |
| 7.4 | et sammendrag av kontrolltiltakene for uttak og magasinering av vann, |
| 7.5 | et sammendrag av kontrolltiltak vedtatt for punktkildeutslipp og annen virksomhet som påvirker vannets tilstand, i samsvar med § 25, |
| 7.6 | identifikasjon av tilfeller der det er gitt tillatelse til direkte utslipp til grunnvann, |
| 7.7 | et sammendrag av tiltak truffet med sikte på opphør av utslipp og utfasing av prioriterte stoffer, |
| 7.8 | et sammendrag av tiltak truffet for å forebygge eller redusere virkningen av forurensningsuhell, |
| 7.9 | et sammendrag av tiltak som er truffet dersom overvåking eller andre data tyder på at tiltaksprogrammet ikke er tilstrekkelig for å nå miljømålene i vannforekomsten, |
| 7.10 | nærmere opplysninger om supplerende tiltak som anses nødvendige for å nå de fastsatte miljømålene, |
| 7.11 | nærmere opplysninger om tiltak som er truffet for å unngå økning i forurensningen av marine farvann i samsvar med § 25, |
| 8. | et register over eventuelle mer detaljerte programmer og forvaltningsplaner for vannregionen som omhandler særskilte vannområder, sektorer, spørsmål eller vanntyper, sammen med sammendrag av deres innhold, |
| 9. | et sammendrag av offentlig informasjons- og høringstiltak som er truffet, resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem, |
| 10. | en liste over ansvarlige myndigheter i vannregionen, |
| 11. | kontaktpunkter og framgangsmåter som gir adgang til bakgrunnsdokumentasjonen og -informasjonen omtalt i § 27 og § 28, og særlig nærmere opplysninger om kontrolltiltakene vedtatt i henhold til § 25 f) og g) og de faktiske overvåkningsdataene samlet inn i henhold til § 18 og vedlegg V. |
B. Den første oppdatering av forvaltningsplanen for nedbørfelt samt alle senere oppdateringer skal dessuten også inneholde
| 1. | et sammendrag av eventuelle endringer eller ajourføringer siden offentliggjøringen av forrige versjon av forvaltningsplanen, herunder et sammendrag av endringer av miljømål i samsvar med § 9 – § 12, |
| 2. | en vurdering av framgangen som er gjort i retning av å nå miljømålene, herunder presentasjon i kartform av overvåkningsresultatene som dekker perioden siden forrige plan og en forklaring på eventuelle miljømål som ikke er nådd, |
| 3. | et sammendrag av, og en forklaring på eventuelle tiltak i den tidligere versjonen av forvaltningsplanen som ikke er iverksatt, |
| 4. | et sammendrag av eventuelle ytterligere midlertidige tiltak som er truffet i henhold til § 25 sjuende ledd på grunn av vansker med å nå miljømålene etter offentliggjøringen av forrige versjon av forvaltningsplanen. |
| 5. | en vurdering av om det i overvåkingen av miljøgifter, som fremgår av vedlegg VIII, skal defineres innblandingssoner, jf. § 3 w). Dersom slike soner skal defineres, skal avgrensningen fremgå av forvaltningsplanen. Innblandingssonen(e) skal begrenses til umiddelbar nærhet av punktutslippet og gjenspeile størrelsen på utslippet, samt resipientkapasiteten i den aktuelle vannforekomsten der utslippet forekommer. |
| 0 | Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster
| 0 | Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 321. |
A. Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i ferskvann og kystvann
Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l
| Nr. | Navn på substans | CAS-nr.1 | Årlig gjennomsnitt2 for ferskvann3 | Årlig gjennomsnitt2 for kystvann | Maksimal verdi4 for ferskvann3 | Maksimal verdi4 for kystvann |
|---|
| (1) | Alaklor | 15972-60-8 | 0,3 | 0,3 | 0,7 | 0,7 |
| (2) | AntracenA | 120-12-7 | 0,1 | 0,1 | 0,4 | 0,4 |
| (3) | Atrazin | 1912-24-9 | 0,6 | 0,6 | 2,0 | 2,0 |
| (4) | Benzen | 71-43-2 | 10 | 8 | 50 | 50 |
| (5) | Bromerte difenyletereA5 | 32534-81-9 | 0,0005 | 0,0002 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (6) | Kadmium og kadmium- forbindelserA6 (avhengig av vannets hardhet) | 7440-43-9 | ≤
0,08 (klasse 1) 0,08 (klasse 2) 0,09 (klasse 3) 0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5) | 0,2 | ≤ 0,45 (klasse 1) 0,45 (klasse 2) 0,6 (klasse 3) 0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5) | ≤
0,45 (klasse 1) 0,45 (klasse 2) 0,6 (klasse 3) 0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5) |
| (7) | Kortkjedete klorparafiner (C10-13)A | 85535-84-8 | 0,4 | 0,4 | 1,4 | 1,4 |
| (8) | Klorfenvinfos | 470-90-6 | 0,1 | 0,1 | 0,3 | 0,3 |
| (9) | Klorpyrifos | 2921-88-2 | 0,03 | 0,03 | 0,1 | 0,1 |
| (10) | 1,2-Dikloretan | 107-06-2 | 10 | 10 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (11) | Diklorometan | 75-09-2 | 20 | 20 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (12) | Di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) | 117-81-7 | 1,3 | 1,3 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (13) | Diuron | 330-54-1 | 0,2 | 0,2 | 1,8 | 1,8 |
| (14) | EndosulfanA | 115-29-7 | 0,005 | 0,0005 | 0,01 | 0,004 |
| (15) | Fluoranten | 206-44-0 | 0,1 | 0,1 | 1,0 | 1,0 |
| (16) | HeksaklorbenzenA | 118-74-1 | 0,01 | 0,01 | 0,05 | 0,05 |
| (17) | HeksaklorbutadienA | 87-68-3 | 0,1 | 0,1 | 0,6 | 0,6 |
| (18) | Heksaklor- sykloheksanA | 608-73-1 | 0,02 | 0,002 | 0,04 | 0,02 |
| (19) | Isoproturon | 34123-59-6 | 0,3 | 0,3 | 1,0 | 1,0 |
| (20) | Bly og blyforbindelser | 7439-92-1 | 7,2 | 7,2 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (21) | Kvikksølv og kvikksølv forbindelserA | 7439-97-6 | 0,05 | 0,05 | 0,07 | 0,07 |
| (22) | Naftalen | 91-20-3 | 2,4 | 1,2 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (23) | Nikkel og nikkelforbindelser | 7440-02-0 | 20 | 20 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (24) | Nonylfenoler (4-nonylfenol)A | 104-40-5 | 0,3 | 0,3 | 2,0 | 2,0 |
| (25) | Oktylfenol 4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenol | 140-66-9 | 0,1 | 0,01 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (26) | PentaklorbenzenA | 608-93-5 | 0,007 | 0,0007 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (27) | Pentaklorfenol | 87-86-5 | 0,4 | 0,4 | 1,0 | 1,0 |
| (28) | Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)A7 | Ikke relevant | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| Benzo(a)pyren | 50-32-8 | 0,05 | 0,05 | 0,1 | 0,1 | |
| Benzo(b)fluoranten | 205-99-2 | ∑ = 0,03 | ∑ = 0,03 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | |
| Benzo(k)fluoranten | 207-08-9 | ∑ = 0,03 | ∑ = 0,03 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | |
| Benzo(g,h,i)perylen | 191-24-2 | ∑ = 0,002 | ∑ = 0,002 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | |
| Indeno((1,2,3-cd)pyren | 193-39-5 | ∑ = 0,002 | ∑ = 0,002 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | |
| (29) | Simazin | 122-34-9 | 1,0 | 1,0 | 4,0 | 4,0 |
| (30) | Tributyltinn forbindelser (tributyltinn kation)A | 36643-28-4 |
0,0002 | 0,0002 | 0,0015 |
0,0015 |
| (31) | Triklorobenzener | 12002-48-1 | 0,4 | 0,4 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (32) | Triklormetan (Kloroform) | 67-66-3 | 2,5 | 2,5 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (33) | Trifluralin | 1582-09-8 | 0,03 | 0,03 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| 1 | CAS- Chemical Abstracs service. |
| 2 | Den gjennomsnittelige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere. |
| 3 | Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster. |
| 4 | Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittelige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen. |
| 5 | I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154. |
| 6 | For kadmium og kadmiumforbindelser er miljøkvalitetsstandardene avhengig av vannets hardhet. Miljøkvalitetsstandardene er derfor delt inn i fem klasser (klasse 1: < 40 mg CaCO3 /l, klasse 2: 40 til < 50 mg CaCO3 /l, klasse 3: 50 til < 100 mg CaCO3 /l, klasse 4: 100 til < 200 mg CaCO3 /l og klasse 5: ≥ 200 mg CaCO3 /l). |
| 7 | For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) skal miljøkvalitetsstandardene for benzo(a)pyren, summen av benzo(b)fluoranten og benzo(k)fluoranten og summen av benzo(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren overholdes. |
| A | Prioritert farlige stoffer. |
| 0 | Endret ved forskrift 27. mars 2012 nr. 321. |
B. Miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer
| Nr. | Navn på substans | CAS-nr.1 | Miljøkvalitetsstandard i organismer |
|---|
| (1) | Kvikksølv og kvikksølv- forbindelserA | 7439-97-6 | 20 µg/kg2 |
| (2) | HeksaklorbenzenA | 118-74-1 | 10 µg/kg(2) |
| (3) | HeksaklorbutadienA | 87-68-3 | 55 µg/kg2 |
| 1 | CAS- Chemical Abstracs service. |
| 2 | Miljøkvalitetsstandardene gjelder fisk, bløtdyr, krepsdyr og andre organismer i både ferskvann og marine områder. Verdien er gitt på våtvektsbasis. |
| 3 | A. Prioritert farlige stoffer. |
| 0 | Endret ved forskrift 27. mars 2012 nr. 321. |
C. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU- utvalgte stoffer
Miljøkvalitetsstandarder for noen andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l
| Nr. | Navn på substans | CAS-nr.1 | Årlig gjennomsnitt2 for ferskvann3 | Årlig gjennomsnitt for2 for kystvann | Maksimal verdi4 for ferskvann3 | Maksimal verdi4 for kystvann |
|---|
| (1) | DDT totalt 5 | Ikke relevant | 0,025 | 0,025 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| para-para-DDT | 50-29-3 | 0,01 | 0,01 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt | |
| (2) | Aldrin | 309-00-2 | ∑ = 0,01 | ∑ = 0,005 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (3) | Dieldrin | 60-57-1 | ∑ = 0,01 | ∑ = 0,005 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (4) | Endrin | 72-20-8 | ∑ = 0,01 | ∑ = 0,005 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (5) | Isodrin | 465-73-6 | ∑ = 0,01 | ∑ = 0,005 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (6) | Karbontetraklorid | 56-23-5 | 12 | 12 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (7) | Tetrakloretylen | 127-18-4 | 10 | 10 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| (8) | Trikloretylen | 79-01-6 | 10 | 10 | Ikke oppgitt | Ikke oppgitt |
| 1 | CAS- Chemical Abstracs service. |
| 2 | Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere. |
| 3 | Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster. |
| 4 | Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot kortvarige utslipp av forbindelsen. |
| 5 | DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS nummer 50-29-3); 1,1,1-trikloro-2 (o-klorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS nummer 789-02-6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS nummer 72-55-9); og 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS nummer 72-54-8). |
| 0 | Endret ved forskrift 27. mars 2012 nr. 321. |
D. Bruk av miljøkvalitetsstandarder
1. Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og C: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger miljøkvalitetsstandarden.
Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.
2. Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og C: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten, ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt. Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).
3. Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til:
| a) | de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde miljøkvalitetsstandarden, og |
| b) | vannets hardhet, pH eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers biotilgjengelighet. |
| 0 | Endret ved forskrift 27. mars 2012 nr. 321. |
E. Krav til analyser
Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B og C i dette vedlegg.
1. Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC-17025.
2. Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller lavere.
3. Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null.
4. Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.
5. Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden EN ISO/IEC-17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader.
6. Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43-1. Resultater fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43-1, i ISO-1352-standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.
7. Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.
| 0 | Endret ved forskrift 27. mars 2012 nr. 321. |
Vedlegg IX. Kjemisk tilstand for grunnvann: terskel- og vendepunktverdier
Ved bestemmelse av god kjemisk tilstand jf. vedlegg V 2.3.2 og ved identifikasjon av trender for forurensende stoffer, jf. vedlegg V 2.4.4, skal følgende terskelverdier og vendepunktverdier gjelde:
| Stoffer/Parameter | Terskelverdi | Vendepunktverdi |
|---|
| Nitrat, mg/l | 50 | 37,5 |
| Bekjempningsmidler, μg/l | 0,1 | 0,075 |
| Sum bekjempningsmidler μg/l | 0,5 | 0,4 |
| Klorid, mg/l | 200 | 150 |
| Sulfat, mg/l | 100 | 75 |
| Ammonium, mg/l N | 0,5 | 0,4 |
| Arsen, μg/l | 10 | 7,5 |
| Kadmium, μg/l | 5 | 3,75 |
| Bly, μg/l | 10 | 7,5 |
| Kvikksølv, μg/l | 0,5 | 0,4 |
| Sum av Trikloreten og Tetrakloreten, μg/l | 10 | 7 7,5 |
Med bekjempningsmidler forstås plantevernmidler som definert i § 2 a) i forskrift om plantevernmidler og biocidholdige produkter som definert i § 3 e) i forskrift om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter. Med sum bekjempningsmidler forstås summen av alle individuelle bekjempningsmidler, som påvises og kvantifiseres under overvåkingsprosedyren, herunder relevante omdannelses-, nedbrytnings- og reaksjonsprodukter.
| 0 | Vedlegg IX tilføyd ved forskrift 31 aug 2010 nr. 1220. |
Databasen sist oppdatert 11. mai 2012