| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skriv ut 
INNHOLDForskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Kapittel 1. Generelle bestemmelser
Kapittel 2. Krav om helseerklæring, gyldighet mv.
Kapittel 3. Helseundersøkelsen
Kapittel 4. Klage og søknad om fravik
Kapittel 5. Særlige bestemmelser for statsborger i EØS-land
Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser
Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip.Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om
skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 17, § 43 og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr.
590.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| a) | Fiske- eller fangstfartøy som anvendes til fjordfiske, kystfiske eller bankfiske I, og som ikke er sammenhengende ute i sjøen mer enn tre dager. |
| b) | Fiske- og fangstfartøy med en bruttotonnasje under 100. Når det foreligger grunn til det, kan skipsføreren likevel forlange at en arbeidstaker skal undersøkes av lege. |
| c) | Skip under 15 meter største lengde og som bare brukes i innenriks fart, med mindre skipet frakter passasjerer, eller er sammenhengende ute i sjøen mer enn tre dager. |
Denne forskrift får ikke anvendelse for passasjerskip på innsjøer og elver, med bruttotonnasje under 50 og som ikke kan føre mer enn 100 passasjerer. For arbeidstaker på slike skip er det fastsatt særlige bestemmelser om helseundersøkelse i forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy. For skipsfører vil likevel denne forskrift få anvendelse dersom skipet benyttes til passasjertransport i perioden 30. september og 1. mai.
| 0 | Endret ved forskrifter 28 april 2005 nr. 1051, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 8 mai 2009 nr. 493. |
I denne forskrift menes med:
| a) | Sjømannslege: Lege som er godkjent til å utføre helseundersøkelse og treffe vedtak i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. |
| b) | Helseerklæring: Erklæring fra sjømannslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften, og funnet helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord. |
| c) | Udyktighetserklæring: Erklæring fra sjømannslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften, og ikke funnet helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord. |
| d) | Midlertidig udyktighetserklæring: Erklæring fra sjømannslege, uten forutgående helseundersøkelse, om at en person ikke anses helsemessig skikket til å gjøre tjeneste om bord. |
| e) | Fjordfiske: Fiske og fangst i farvann hvor åpne havstrekninger ikke er over fem nautiske mil, eller åpent farvann inntil tre nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann. |
| f) | Kystfiske: Fiske og fangst innenfor tolv nautiske mil av grunnlinjen. |
| g) | Bankfiske I: Bankfiske som angitt i forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, drift, utstyr og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover § 1-23, første ledd. |
Kapittel 2. Krav om helseerklæring, gyldighet mv.
Arbeidstaker som tiltrer tjeneste om bord jf. § 2 skal legge frem helseerklæring utferdiget i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift.
Arbeidstaker, som ikke skal gjøre tjeneste i sertifikatpliktig stilling eller inngå i bro- eller maskinvakt, kan tiltre tjeneste om bord uten gyldig helseerklæring, når helseundersøkelse ikke med rimelighet har vært mulig å foreta uten at fartøyet derved blir oppholdt. Det skal sikres at helseundersøkelse foretas i første havn skipet anløper hvor den kan utføres i samsvar med denne forskrift, men ikke senere enn 6 uker etter at arbeidstaker tiltrådte tjeneste. Hvis mulig skal det fremlegges en midlertidig helseerklæring om tilfredsstillende helse.
Rederiet bærer utgiftene ved helseundersøkelse etter denne forskriften.
| 0 | Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). |
Helseerklæringen er gyldig i 2 år. Helseerklæring utstedt til arbeidstaker under 18 år eller over 50 år, eller til arbeidstaker under 21 år som tjenestegjør på fiske- og fangstfartøy, er gyldig i 1 år.
Utløper helseerklæringens gyldighetsdato når skipet befinner seg i sjøen er helseerklæringen gyldig til første havn skipet anløper.
Helseerklæringen skal fornyes hvis arbeidstakeren skifter til en annen stilling som stiller strengere krav til helseerklæring, enn den stillingen arbeidstakeren tidligere hadde.
Helseerklæringen skal fornyes etter tilfeller av arbeidsuførhet som har vart i mer enn åtte uker sammenhengende.
Uten hensyn til bestemmelser om gyldighet skal rederi eller skipsfører kreve fremlagt ny helseerklæring hvis det er sannsynlig at arbeidstaker ikke lenger oppfyller kravene til helseerklæring. Arbeidstaker som har grunn til å anta at kravene til helseerklæring ikke lenger blir oppfylt, skal uten ugrunnet opphold informere skipsfører eller rederi og konsultere sjømannslege.
Rederiet skal påse og sørge for at alle som gjør tjeneste om bord har gyldig helseerklæring som angitt i forskriften. Skipsføreren og den enkelte arbeidstaker skal medvirke til at vedkommende selv har gyldig helseerklæring.
Lederen av annen virksomhet om bord og dennes arbeidsgiver plikter også å påse at den virksomheten de har ansvar for er innrettet i samsvar med denne forskrift.
Helseerklæringene skal oppbevares av skipsfører om bord.
| 0 | Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007). |
Sjøfartsdirektoratet eller andre som er bemyndiget kan til enhver tid foreta tilsyn om bord, eller kreve fremlagt opplysninger, for kontroll av at gyldige helseerklæringer foreligger.
Kapittel 3. Helseundersøkelsen
Helseundersøkelse og utstedelse av helseerklæring, udyktighetserklæring eller midlertidig udyktighetserklæring skal utføres av godkjent sjømannslege. Godkjennelse gis av Sjøfartsdirektoratet til lege som utøver sin virksomhet i Norge, og av utenriks fagstasjon til lege som utøver sin virksomhet utenfor Norge.
Godkjennelse kan gis til lege som innehar autorisasjon som lege i samsvar med nasjonale bestemmelser i det land vedkommende har sitt virke, og som blant annet oppfyller følgende krav:
| a) | har kjennskap til helseforhold blant arbeidstakere på skip, |
| b) | har mulighet til å foreta helseundersøkelse av arbeidstakere på skip i slikt omfang at sjøfartsmedisinsk kompetanse opprettholdes, |
| c) | kan dokumentere tilgang til det utstyr som er nødvendig for å foreta de undersøkelser det settes krav om, |
| d) | behersker norsk eller engelsk, |
| e) | har nødvendig kjennskap til norsk regelverk. |
Godkjent sjømannslege kan ikke stå i tjeneste- eller avhengighetsforhold til noe rederi, rederi- eller sjømannsorganisasjon.
Godkjennelse som sjømannslege gis for en periode fra 1 til 3 år. Godkjennelse skal trekkes tilbake hvis legen ikke lenger oppfyller de vilkår som er satt.
Sjøfartsdirektoratet kan i særlige tilfeller fravike de krav som er satt for å bli godkjent sjømannslege.
Sjømannslegen skal kontrollere arbeidstakerens identitet før helseundersøkelsen tar til.
Arbeidstaker skal gjøres kjent med at han plikter å gi så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand, og skal avgi egenerklæring om sin helse på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Egenerklæringen skal underskrives i sjømannslegens påsyn og oppbevares hos sjømannslegen.
Sjømannslegen skal kreve fremlagt den sist utstedte helseerklæring til arbeidstaker.
Sjømannslegen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Vedtaket skal være i samsvar med de krav som er satt til helse, syn og hørsel i vedlegget til denne forskrift.
Mottar sjømannslegen under behandlingen av en sak opplysninger som har betydning for saken, skal opplysningene forelegges arbeidstaker til uttalelse, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
Arbeidstaker skal gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
Sjømannslegen skal begrunne det vedtaket som treffes. Arbeidstaker skal underrettes om vedtaket og samtidig gjøres oppmerksom på retten til innsyn i sakens dokumenter, adgang til å klage på vedtaket, adgang til å fremsette søknad om fravik fra de krav som er satt til helse, syn og hørsel, frister for å fremsette klage eller søknad om fravik, og om adgangen til å be om at gjennomføring av vedtaket utsettes jf. § 20.
Når arbeidstaker oppfyller de krav som er satt til helse, syn og hørsel, skal sjømannslegen utstede helseerklæring på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Selv om resultatet av enkelte av de utførte undersøkelser ikke foreligger før tiltredelse i tjenesten, kan helseerklæring utstedes hvis sjømannslegen på bakgrunn av de øvrige undersøkelser anser det ubetenkelig. Sjømannslegen skal underrette arbeidstaker, rederi og Sjøfartsdirektoratet hvis de fullstendige undersøkelsesresultatene viser at arbeidstaker ikke oppfyller helsekravene for utstedelse av helseerklæring.
En helseerklæring kan begrenses til et bestemt fartsområde, til et bestemt tidsrom eller til en bestemt tjeneste om bord.
I vurderingen av om det skal utstedes helseerklæring med begrensninger skal det bl.a. tas hensyn til arbeidstakerens helse, de øvrige ombordværendes helse, den tjeneste arbeidstaker skal utføre og evne til å fungere effektivt i en nøds- eller ulykkessituasjon.
Begrensningene skal påføres skjema for helseerklæring, og det skal sendes melding til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema.
Når arbeidstaker ikke oppfyller de krav som er satt til helse, syn og hørsel, skal sjømannslegen utferdige en udyktighetserklæring på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Sjøfartsdirektoratet skal ha melding om udyktighet på fastsatt skjema.
Sjømannslege som uten forutgående helseundersøkelse blir gjort kjent med forhold som gjør det overveiende sannsynlig at en arbeidstaker ikke lenger tilfredsstiller kravene til helseerklæring, skal erklære arbeidstakeren midlertidig udyktig.
Vedtak om midlertidig udyktighet gjelder inntil arbeidstaker er undersøkt av sjømannslege, og det er truffet vedtak om udyktighet, eller vedtak om opphevelse av den midlertidige udyktighetserklæringen.
Sjøfartsdirektoratet skal ha melding om opphevelse av midlertidig udyktighet, eller vedtak om udyktighet, på fastsatt skjema.
Sjømannslegen skal utferdige innberetning om de undersøkelser som er foretatt etter bestemmelsene i denne forskrift. Innberetning om undersøkelser som er foretatt i Norge sendes til Sjøfartsdirektoratet, og om undersøkelser som er foretatt utenfor Norge til den utenriks fagstasjon som har godkjent vedkommende sjømannslege.
Kapittel 4. Klage og søknad om fravik
Klage på vedtak truffet av sjømannslege, og søknad om fravik fra de krav som er satt til helse, syn og hørsel i instruks for helseundersøkelse av arbeidstakere på skip, skal behandles i egen fagnemnd.
Fagnemnda skal ha 3 medlemmer og bestå av en lege som er fagnemndas leder, representant fra et fagforbund, og representant fra Sjøfartsdirektoratet. Representanten fra fagforbundet skal ha kompetanse i forhold til den stillingsgruppe arbeidstakeren tilhører.
Medlem av fagnemnda har taushetsplikt om de opplysninger som fremkommer om personlige forhold.
Fagnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Fagnemnda kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Fagnemnda kan sette særlige begrensninger og vilkår for utstedelse av helseerklæring. Begrensningene skal påføres skjema for helseerklæring, og det skal sendes melding til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema.
Fagnemnda kan selv treffe vedtak i saken, eller sende saken tilbake til sjømannslegen til helt eller delvis ny behandling.
Vedtak truffet av fagnemnda kan ikke påklages videre.
Vedtak om begrenset helseerklæring, udyktighet og midlertidig udyktighet kan påklages av arbeidstaker eller annen med rettslig klageinteresse til fagnemnda.
Fristen for å klage er 3 måneder fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.
Begjæring om klage fremsettes for den sjømannslege som har truffet vedtaket. Sjømannslegen skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til, og kan oppheve eller endre vedtaket dersom klagen finnes begrunnet.
Hvis sjømannslegen ikke finner grunn til å ta klagen til følge, skal klagebegjæring med utfyllende opplysninger om grunnlaget for den påklagede avgjørelse snarest sendes Sjøfartsdirektoratet, som forbereder saken for fagnemnda. Sjømannslege i utlandet sender klagebegjæring til Sjøfartsdirektoratet gjennom utenriks fagstasjon.
Når et vedtak blir endret til gunst for klager kan vedkommende søke om å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med klagebehandlingen. Søknad må fremsettes for Sjøfartsdirektoratet senest 3 uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet fram til vedkommende.
Arbeidstaker kan fremsette søknad om fravik fra de krav som er satt til helse, syn og hørsel i vedlegget til denne forskrift.
Fristen for å søke om fravik er 3 måneder fra det tidspunkt arbeidstaker får underretning om at de krav som er satt til helse, syn og hørsel ikke oppfylles.
Søknad om fravik fremsettes for den sjømannslege som har truffet vedtak om utstedelse av begrenset helseerklæring eller udyktighetserklæring. Sjømannslegen skal foreta de undersøkelser som søknaden gir grunn til, og oversende søknaden med utfyllende opplysninger til Sjøfartsdirektoratet som forbereder saken for fagnemnda. Sjømannslege i utlandet sender søknad om fravik til Sjøfartsdirektoratet gjennom utenriks fagstasjon.
Arbeidstaker kan tillates å fortsette i samme eller mindre krevende tjeneste om bord inntil klagen eller søknad om fravik er avgjort, når rederi eller skipets fører gir skriftlig samtykke til sjømannslegen, og sjømannslegen finner at arbeidstakers helsetilstand ikke medfører fare for andre eller for sikker drift av fartøyet.
En tillatelse etter første ledd kan gis for en periode som ikke skal overstige 6 måneder.
Sjømannslegen skal underrette Sjøfartsdirektoratet om utsatt iverksetting av vedtaket.
Kapittel 5. Særlige bestemmelser for statsborger i EØS-land
Helseerklæring utstedt i samsvar med de krav som stilles til helseerklæringer i et EØS-land godtas som gyldig helseerklæring, når helseerklæringen er utstedt i arbeidstakers hjemland eller seneste bostedsland.
Dersom hjemlandet eller bostedslandet ikke har satt krav til særskilt helseundersøkelse godtas erklæring fra kompetent myndighet i landet, som attesterer at de krav som er satt i denne forskrift er oppfylt.
Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
Helseerklæring utstedt etter forskrift av 3. februar 1986 nr. 237 om legeundersøkelse av arbeidstakere på skip m.v. er gyldig for tjeneste om bord innenfor helseerklæringens gyldighetsdato frem til 1. januar 2004.
Fra samme tidspunkt som denne forskrift trer i kraft i henhold til første og annet ledd, oppheves forskrift av 3. februar 1986 nr. 237 om legeundersøkelse av arbeidstakere på skip m.v.
Vedlegg
1. Definisjon
I dette vedlegget menes med;
| a) | Brovaktsfunksjon: Den funksjonen omfatter navigering, manøvrering, kommunikasjon, styring og utkikk. |
| b) | Sikkerhetsfunksjon: Den funksjonen omfatter arbeidstaker som tilhører gruppen sjøfolk som er ansatt eller engasjert i en hvilken som helst stilling om bord på skip innenfor skipets virksomhet, som del av skipets besetning, og som er tildelt plikter hva angår sikkerhet eller hindring av forurensning under driften av skipet jf. STCW-konvensjonen Regel VI/1, Avsnitt AVI/1 nr. 2 i STCW-koden. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 nov 2001 nr. 1311 (i kraft 1 jan 2002). |
A) Syn
1. Minstekrav til syn, undersøkelsesmetode og hyppighet m.m.
| a) | Krav til avstandssyn, fargesyn og synsfelt: |
| Funksjon | Avstandssyn | Fargesyn | Sidesyn |
|---|
| beste øyet |
dårligste øyet | begge øyne |
|---|
| Arbeidstakere som skal ha brovaktsfunksjon | Normalt fargesyn | Normale synsfelt målt med Donders eller målt med annen tilfredsstillende metode |
| korrigert med brille eller kontaktlinse | 5/5 | |||||
| ukorrigert | 5/20 | 5/30 |
| Arbeidstakere som skal ha sikkerhetsfunksjon og øvrige arbeidstakere om bord | Normalt synsfelt på det beste øyet målt med Donders eller målt med annen tilfredsstillende metode |
| korrigert med brille eller kontaktlinse | 5/10 | |||||
| ukorrigert | 5/30 |
| b) | Krav til undersøkelsesmetode |
| Normalt fargesyn er evnen til å lese Ishihara fargetavler i henhold til anvisningen som følger testen. |
| Det er ikke tillatt å benytte kontaktlinser eller briller hvis
hensikt er å fremme fargesyn, herunder hjelpemiddel med rødfarget glass som øker kontrasten mellom grønne, gule og brune farger, slik at en fargesvak arbeidstaker
kan passere Ishihara-testen. |
| c) | Krav til undersøkelseshyppighet |
| Synet skal undersøkes ved hver helseundersøkelse med henblikk
på utstedelse av helseerklæring. Fargesyn skal alltid undersøkes første gang helseerklæring utfylles og senere så hyppig som sjømannslegen finner nødvendig.
|
| d) | Undersøkelse av fargesyn i tvilstilfelle m.m. |
| Arbeidstakere som ikke består Ishihara fargetest utført av sjømannslege, skal gis veiledning om muligheten til å undersøkes med laternetest av øyespesialist og muligheten til deretter å søke om fravik fra gjeldende krav. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 nov 2001 nr. 1311 (i kraft 1 jan 2002). |
B) Hørsel
1. Minstekrav til hørsel, undersøkelsesmetode og hyppighet m.m.
| a) | Krav til hørselen for arbeidstakere med brovaktsfunksjon |
| En arbeidstaker som skal ha brovaktsfunksjon, skal på det beste øret ikke ha større hørselstap enn 30 dB i snitt for frekvensene 250 - 500 - 1.000 - 2.000 Hz. Hørselstapet skal beregnes som en absolutt verdi i forhold til en nullverdi på dB-skalaen, uten justering i forhold til normal høreterskel for alder eller bruk av høreapparat. For frekvensene 3.000 - 4.000 Hz skal hørselstapet ikke være større enn 50 dB i snitt. På det dårligste øret bør det ikke være større hørselstap enn 40 dB i snitt for frekvensene 250 - 500 - 1.000 - 2.000 Hz. Hørselstapet skal beregnes på samme måte som for det beste øret. For frekvensene 3.000 - 4.000 Hz skal hørselstapet ikke være større enn 60 dB i snitt. |
| b) | Krav til hørselen for arbeidstakere med sikkerhetsfunksjon |
| En arbeidstaker som skal ha sikkerhetsfunksjon, skal på det beste øret ikke ha større hørselstap enn 40 dB i snitt for frekvensene 250 - 500 - 1.000 - 2.000 Hz. Hørselstapet skal beregnes som en absolutt verdi i forhold til en nullverdi på dB-skalaen, uten justering i forhold til normal høreterskel for alder eller bruk av høreapparat. For frekvensene 3.000 - 4.000 Hz skal hørselstapet ikke være større enn 60 dB i snitt. På det dårligste øret bør det ikke være større hørselstap enn 50 dB i snitt for frekvensene 250 - 500 - 1.000 - 2.000 Hz. Hørselstapet skal beregnes på samme måte som for det beste øret. For frekvensene 3.000 - 4.000 Hz skal hørselstapet ikke være større enn 80 dB i snitt. |
| c) | Krav til undersøkelsesmetode og hyppighet for arbeidstaker som nevnt i bokstav a) og b) ovenfor |
| Hørselen skal undersøkes med rentoneaudiometer ved hver undersøkelse. |
| d) | Krav til hørselen for øvrige arbeidstakere |
| En arbeidstaker som ikke er nevnt ovenfor, skal ha en tilfredsstillende sosial hørsel. |
| e) | Krav til undersøkelsesmetode og hyppighet for arbeidstaker som nevnt i bokstav d) ovenfor |
| Tilfredsstillende sosial hørsel anses oppnådd når arbeidstakeren oppfatter vanlig tale korrekt på en avstand av 2 meter uten anledning til å lese på munnen. Hørsel skal undersøkes ved hver helseundersøkelse med henblikk på å utstede helseerklæring. |
| f) | Mulighet for benyttelse av høreapparat |
| For arbeidstakere som ikke tilfredsstiller kravene til hørsel for person som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon, kan høreapparat tillates hvis det gir en hørsel som, for alle de angitte frekvensene, gir et hørselstap, som er minst 10 dB lavere (bedre) enn de grenseverdier som er satt for henholdsvis brovakts- og sikkerhetsfunksjon i bokstavene a og b. |
| Høreapparat kan tillates for øvrige arbeidstakere dersom vedkommende derved oppnår en tilfredsstillende sosial hørsel. |
| g) | Undersøkelse av hørsel i tvilstilfeller m.m. |
| Hvis det er tvil om arbeidstaker fyller kravene til hørsel, herunder kravene til hørsel ved bruk av høreapparat, skal det gis veiledning om muligheten til å la seg undersøke ved Høresentral eller av øre-, nese- og halsspesialist for taleaudiometriundersøkelse og muligheten til deretter å søke om fravik fra gjeldende krav. Før endelig konklusjon foretas for arbeidstaker som har brovaktsfunksjon eller sikkerhetsfunksjon, må det innhentes uttalelse fra arbeidsgiver om arbeidsstedets støynivå. |
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 nov 2001 nr. 1311 (i kraft 1 jan 2002). Endret ved forskrift 11 nov 2002 nr. 1273. |
C) Sykdommer og tilstander
a) Liste over sykdommer og tilstander som kan eller skal føre til hyrenektelse:
Relativ kontraindikasjon; R: kan føre til hyrenektelse.
Absolutt kontraindikasjon; A: skal føre til hyrenektelse.
1) Sykdommer i sanseorganene
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 1.1 Menieres sykdom | A | A |
| 1.2 Glaukom (utilfredsstillende regulert) | A | A |
| 1.3 Katarakt | R | R |
2) Sykdommer i kretsløpsorganene
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 2.1 Hypertensjon (behandlet/ubehandlet > 160/100) | R | R |
| 2.2 Koronarsykdom/hjerteklaffsykdom (symptomgivende og/eller positiv belastnings EKG eller redusert arbeidskapasitet) | R | A |
| 2.3 Arytmier (symptomgivende) | A | A |
| 2.4 Perifere karsykdommer | R | R |
3) Sykdommer i respirasjonsorganene
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 3.1 Kronisk obstruktiv/restriktiv lungesykdom (symptomgivende med PEF < 70% og FEVI < 70%) | R | R |
| 3.2 Søvnapne | R | A |
4) Sykdommer i nervesystemet
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 4.1 Epilepsi (anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser, herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) | R | A |
| 4.1.2 Epilepsi (anfallsfri uten medisinsk behandling de siste 5 år) | R | R |
| 4.2 Paralyser/pareser med nedsatt funksjonsevne | R | A |
| 4.3 Degenerative lidelser (nevritter, nevralgier, spastiske tilstander, paralysis agitans, vaskulære skader i sentralnervesystemet med varig nedsatt funksjonsevne) | R | A |
| 4.3.1 Degenerative lidelser (encefalopati/reduserte kognitive funksjoner) | A | A |
| 4.4 Sykdommer i balanseorganene | R | A |
| 4.5 Smertetilstander (kroniske og residiverende) | R | R |
5) Psykiske lidelser
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 5.1 Psykoser (både de manifeste og de med tilsynelatende full remisjon dvs. også de medikamentbehandlete, diagnosen skal alltid verifiseres av psykiater, diagnosenr. svarer til F00-F99 i ICD 10) | A | A |
| 5.2 Nevrotiske tilstander (de manifeste med angst, depresjon m.m. som er behandlingstrengende, eller som fører til funksjonssvikt) | A | A |
| 5.2.1 Nevrotiske tilstander (som ovenfor under pkt. 5.2, men gjelder personer som tjenestegjør der det kan være hyppig kontakt med nærmiljø og tilstand og livsforhold synes godt sanert) | R | A |
| 5.3 Personlighetsforstyrrelser (de manifeste med adferdsforstyrrelse eller funksjonssvikt) | R | A |
| 5.4 Degenerative lidelser (senil, demens, Alzheimers sykdom) | A | A |
| 5.5 Rusmiddelmisbruk (gjennomført behandling og dokumentert rusfri minst ett år) | R | A |
| 5.5.1 Rusmiddelmisbruk (det må ikke være aktuell misbruk av alkohol eller andre rusmidler) | A | A |
6) Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 6.1 Betennelsesaktige revmatiske sykdommer og degenerative sykdommer | R | R |
| 6.2 Kroniske smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet | R | R |
7) Sykdommer i fordøyelsesorganene
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 7.1 Ulcus sykdom (aktiv) | R | A |
| 7.2 Enteritter og kolitter (kroniske og behandlingstrengende) | R | R |
| 7.3 Sykdom i lever, galleveier og bukspyttkjertel | R | R |
| 7.4 Behandlingstrengende hernia | R | A |
8) Endokrine sykdommer
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 8.1 Diabetes mellitus (velregulert uten hypoglykemitilfeller) | R | R |
| 8.1 Diabetes mellitus (dårlig regulert med risiko for hypoglykemi) | R | A |
| 8.2 Hypo-/hyperthyreose og andre endokrine lidelser (symptomgivende) | R | A |
| 8.3 Alvorlig adipositas BMI (Body Mass Index > 35 kg pr. m2 ) | A | A |
| 8.3.1 Adipositas (Body Mass Index > 30 kg pr. m2 ) | R | R |
9) Infeksjonssykdommer
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 9.1 Infeksjonssykdom (alle akutte og kroniske tilstander med redusert allmenntilstand og/eller med smittefare inntil ferdig behandlet) | A | A |
10) Sykdommer i urinveiene og kjønnsorganene
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 10.1 Hematuri inkl. mikroskopisk (som ikke er utredet) | R | R |
| 10.2 Nyrestein (symptomgivende) | A | A |
| 10.3 Obstruksjon med ufullstendig blæretømming | R | R |
| 10.4 Nefritt/nefrose (med nedsatt nyrefunksjon) | A | A |
11) Hudsykdommer
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 11.1 Hudsykdommer (kroniske og residiverende) | R | R |
| 11.2 Alvorlige allergiske reaksjoner (for eksempel anafylaktiske reaksjoner) | R | A |
12) Blodsykdommer
| Sykdom//tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 12.1 Anemier (symptomgivende) | R | A |
| 12.2 Koagulasjonsforstyrrelser | R | R |
| 12.3 Blodsykdommer (som behandles med andre antikoagulantia enn acetylsalicylsyre) | R | A |
13) Kreftsykdommer
| Sykdom/tilstand | Kolonne I | Kolonne II |
|---|---|---|
| Gjelder enhver som tiltrer tjeneste på skip | Gjelder den som skal ha brovakts- eller sikkerhetsfunksjon eller begge deler |
| 13.1 Kreftsykdom (som ikke anses som helbredet) | A | A |
| 13.2 Kreftsykdom (som anses som helbredet) | R | R |
14) Pågående medikamentell behandling
Alle arbeidstakere som kan godkjennes helsemessig, og som står på fast medikasjon, skal utstyres med erklæring fra sjømannslegen med;
| a) | spesifikasjon av medikamentets navn og |
| b) | dosering og |
| c) | en bekreftelse på at det er gitt tillatelse til å bruke medisinen under tjenestegjøring om bord på skip. |
Bruk av medisiner som kan være vanedannende (i Norge er det legemidler svarende til reseptgruppe A og B), skal ikke tillates om bord på skip.
Medikamentell behandling av sykdom som ikke er kronisk, skal som regel være avsluttet før en helseerklæring kan utstedes.
| 0 | Tilføyd ved forskrift 23 nov 2001 nr. 1311 (i kraft 1 jan 2002). |
Databasen sist oppdatert 1. sep 2010