Skriv ut

INNHOLD

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

Kapittel 1. Innledning
    § 1. Innledende bestemmelser
    § 2. Gyldighet, virkeområde m.m.

Kapittel 2. Fareskilt
    § 3. Alminnelige bestemmelser
    § 4. De enkelte fareskilt

Kapittel 3. Vikeplikt- og forkjørsskilt
    § 5. Alminnelige bestemmelser
    § 6. De enkelte vikeplikt- og forkjørsskilt

Kapittel 4. Forbudsskilt
    § 7. Alminnelige bestemmelser
    § 8. De enkelte forbudsskilt

Kapittel 5. Påbudsskilt
    § 9. Alminnelige bestemmelser
    § 10. De enkelte påbudsskilt

Kapittel 6. Opplysningsskilt
    § 11. Alminnelige bestemmelser
    § 12. De enkelte opplysningsskilt

Kapittel 6a. Skilt med trafikksikkerhetsinformasjon
    § 12a. Alminnelige bestemmelser
    § 12b. De enkelte skilt

Kapittel 7. Serviceskilt
    § 13. Alminnelige bestemmelser
    § 14. De enkelte serviceskilt

Kapittel 8. Vegvisningsskilt
    § 15. Alminnelige bestemmelser
    § 16. De enkelte vegvisningsskilt

Kapittel 9. Underskilt
    § 17. Alminnelige bestemmelser
    § 18. De enkelte underskilt

Kapittel 10. Markeringsskilt m.m.
    § 19. Alminnelige bestemmelser
    § 20. De enkelte markeringsskilt m.m.

Kapittel 11. Vegoppmerking
    § 21. Alminnelige bestemmelser
    § 22. De enkelte linjer og symboler

Kapittel 12. Trafikklyssignaler og anvisning gitt av politiet
    § 23. Alminnelige bestemmelser – trafikklyssignal
    § 24. De enkelte signaler
    § 25. Anvisning gitt av politiet

Kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m.
    § 26. Myndighet for fartsgrenser m.m.
    § 27. Myndighet for forkjørsveg, motorveg m.m.
    § 28. Myndighet for trafikkregulerende skilt
    § 29. Myndighet for andre offentlige trafikkskilt
    § 30. Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking
    § 31. Overprøving av skiltvedtak m.m.

Kapittel 14. Midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg
    § 32. Alminnelige bestemmelser
    § 33. Ansvar
    § 34. Sanksjoner

Kapittel 15. Særlige bestemmelser
    § 35. Tekniske bestemmelser (normaler) m.m.
    § 36. Vedtak, skiltregister
    § 37. Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifter
    § 38. Generelt om dekking av utgifter til serviceskilting, virksomhetsvisning og skilting ved tilstelninger
    § 39. Egenandel for serviceskilt og virksomhetsvisning med servicesymbol
    § 40. Egenandel for annen virksomhetsvisning
    § 41. Betaling av egenandel
    § 42. Ny egenandel ved endring av eksisterende skilt
    § 43. Kostnader for skilting ved tilstelninger
    § 44. Unntak fra § 38 – § 43
    § 44a. Dekning av utgifter til skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon
    § 45. Trafikkskilting for private veger
    § 46. Utfyllingsbestemmelser, unntak
    § 47. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 7. oktober 2005 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 5, § 6 og § 43, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462.
Endringer: Endret ved forskrifter 8 jan 2007 nr. 8, 9 april 2008 nr. 334, 17 juli 2008 nr. 812, 21 aug 2008 nr. 939, 8 feb 2008 nr. 117. 27 nov 2008 nr. 1262 jf. 17 april 2009 nr. 425 (ikrafttr.), 18 feb 2009 nr. 201, 16 okt 2009 nr. 1277, 9 des 2009 nr. 1517, 22 juni 2010 nr. 934.

Kapittel 1. Innledning

§ 1. Innledende bestemmelser

1. Offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt, oppmerkinger og signaler som fremgår av denne forskrift, med utforming, farge og betydning som fastsatt her.

2. Det er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.

3. Definisjonene i trafikkreglene og i forskriftene om tekniske krav til kjøretøy gjelder for denne forskrift dersom ikke annet er uttrykkelig fastsatt. Det samme gjelder bestemmelsene i trafikkreglene om hvem som regnes som kjørende og gående.

4. Denne forskrift gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

§ 2. Gyldighet, virkeområde m.m.

1. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Offentlig trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk det er satt opp og avdekket.

2. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot.

       Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig trafikkskilt er plassert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare for vedkommende felt.

       Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for enkelte skilt eller skiltgrupper.

3. Offentlig trafikkskilt kan være utført slik at skiltet kan veksle mellom to eller flere forskjellige symboler eller tekster. I slike tilfeller kan utforming og farge avvike fra det som er angitt i denne forskrift.

Kapittel 2. Fareskilt

§ 3. Alminnelige bestemmelser

1. Fareskilt varsler om særlig fare.

2. Fareskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.

3. Fareskilt kan ha underskilt.

§ 4. De enkelte fareskilt

100.1	100.2	100 Farlig sving
102.1	102.2	102 Farlige svinger
104.1	104.2	104 Bratt bakke

106.1

106.2

106.3

106 Smalere veg

108	108 Ujevn veg
109	109 Fartshump
110	110 Vegarbeid
112	112 Steinsprut
114	114 Rasfare Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø e.l., og at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen.
116	116 Glatt kjørebane Skiltet varsler om fare for glatt kjørebane på grunn av særlige forhold.
117	117 Farlig vegskulder
118	118 Bevegelig bru
120	120 Kai, strand eller ferjeleie
122	122 Tunnel
124	124 Farlig vegkryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder vanlig vikeplikt overfor kjørende fra høyre.
126	126 Rundkjøring
132	132 Trafikklyssignal
134	134 Planovergang med bom
135	135 Planovergang uten bom

136.1

136.2

136.3

136 Avstandsskilt Skiltet gir forvarsel om planovergang varslet med skilt 134 eller 135.

138.1 Enkeltsporet

138.2 Flersporet

138 Jernbanespor Skiltet angir stedet hvor jernbane eller forstadsbane krysser vegen i plan.

139	139 Sporvogn
140	140 Avstand til gangfelt
142	142 Barn Skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l.
144	144 Syklende Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på vegen.

146.1	146.2	146.3
146.4	146.5		146 Dyr Skiltet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs vegen.

148	148 Møtende trafikk Skiltet varsler at kjørebanen har kjørende trafikk i begge retninger.
149	149 Kø
150	150 Fly Skiltet varsler at fly kan fly lavt over eller nær vegen.
152	152 Sidevind Skiltet varsler om sted hvor det ofte forekommer sterk sidevind.
154	154 Skiløpere Skiltet varsler om sted hvor skiløpere ofte krysser vegen.
155	155 Ridende Skiltet varsler om sted hvor ridende ofte krysser eller rir ut i vegen.
156	156 Annen fare Farens art er angitt på underskilt.

Kapittel 3. Vikeplikt- og forkjørsskilt

§ 5. Alminnelige bestemmelser

1. Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på vedkommende strekning eller sted.

2. Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt.

§ 6. De enkelte vikeplikt- og forkjørsskilt

202	202 Vikeplikt Skiltet angir at kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.
204	204 Stopp Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og jernbanetog på kryssende planovergang. Stansen skal skje foran og inntil stopplinje, eller dersom stopplinje mangler, så nær den kryssende veg som mulig.
206	206 Forkjørsveg Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med skilt 202 « Vikeplikt » eller 204 « Stopp ». Skiltet gjelder til det blir opphevet med skilt 208 « Slutt på forkjørsveg » eller skilt 202 « Vikeplikt » eller skilt 204 « Stopp ». I kjørefelt med skilt 531 « Felt for fartsøkning » gjelder likevel trafikkreglenes bestemmelser om kjøring i slikt felt.
208	208 Slutt på forkjørsveg
210	210 Forkjørskryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med skilt 202 « Vikeplikt » eller 204 « Stopp ».
212	212 Vikeplikt overfor møtende kjørende Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal vegstrekning dersom slik kjøring medfører at møtende kjørende blir hindret.
214	214 Møtende kjørende har vikeplikt Skiltet angir at møtende kjørende er pålagt vikeplikt med skilt 212 « Vikeplikt overfor møtende kjørende ».

Kapittel 4. Forbudsskilt

§ 7. Alminnelige bestemmelser

1. Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.

2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt.

3. Forbudsskilt kan ha underskilt.

§ 8. De enkelte forbudsskilt

302	302 Innkjøring forbudt Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.

306 Trafikkforbud

306.0	306.0 Forbudt for alle kjøretøy
306.1	306.1 Forbudt for motorvogn
306.3	306.3 Forbudt for traktor og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t
306.4	306.4 Forbudt for motorsykkel og moped
306.5	306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil
306.6	306.6 Forbudt for syklende
306.7	306.7 Forbudt for gående
306.8	306.8 Forbudt for gående og syklende
306.9	306.9 Forbudt for ridende
308	308 Forbudt for transport av farlig gods Forbudet gjelder kjøretøy som medbringer farlig gods som er nevnt i forskrift 1. desember 2006 nr. 1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane.
310	310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt
312	312 Breddegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større bredde enn angitt.
314	314 Høydegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større høyde enn angitt.
316	316 Lengdegrense Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog, medregnet gods, med større lengde enn angitt.

318 Totalvektgrense

318.1	318.1 for kjøretøy Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt. For vogntog gjelder forbudet hvert enkelt kjøretøy.
318.2	318.2 for vogntog Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktuell totalvekt er høyere enn angitt. Forbudet gjelder også enkelt kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt.
320	320 Aksellastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn angitt, eller aktuell boggilast høyere enn 150% av angitt aksellast.
322	322 Boggilastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn angitt.
324	324 Stopp for angitt formål Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er foretatt stans for det formål som er angitt i tekst på skiltet.
326	326 Stopp for toll Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelser.

330.1

330.2

330 Svingeforbud Forbudet gjelder bare for det vegkryss som skiltet er plassert i eller ved, eventuelt for første vegkryss etter skiltet. Annet virkeområde kan fastsettes ved underskilt.

332	332 Vendingsforbud Forbudet gjelder til og med første vegkryss.
334	334 Forbikjøringsforbud Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 336 « Slutt på forbikjøringsforbud », eller over en strekning som angitt med underskilt.
335	335 Forbikjøringsforbud for lastebil Forbudet gjelder lastebil med tillatt totalvekt over 3.500 kg som kjører forbi motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 337 « Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil », eller over en strekning som angitt med underskilt.
336	336 Slutt på forbikjøringsforbud
337	337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil
362	362 Fartsgrense Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder på vedkommende vegstrekning fram til annen fartsgrense er angitt ved a) nytt skilt 362 « Fartsgrense » eller b) skilt 366 « Fartsgrensesone » eller til der ett av følgende skilt er satt opp: c) skilt 364 « Slutt på særskilt fartsgrense » d) skilt 540 « Gatetun » e) skilt 548 « Gågate ». Når skiltet nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge.
364	364 Slutt på særskilt fartsgrense
366	366 Fartsgrensesone Skiltet angir grense for område hvor det gjelder forbud mot kjøring med større fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 368 « Slutt på fartsgrensesone », skilt 540 « Gatetun » eller skilt 548 « Gågate ». Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende anordninger kan være plassert i kjørebanen.
368	368 Slutt på fartsgrensesone
370	370 Stans forbudt Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 370 « Stans forbudt », 372 « Parkering forbudt », 376 « Parkeringssone », 378 « Slutt på parkeringssone » og 552 « Parkering ».
372	372 Parkering forbudt Skiltet angir forbud mot parkering på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 372 « Parkering forbudt », 370 « Stans forbudt », 376 « Parkeringssone », 378 « Slutt på parkeringssone » og 552 « Parkering ».

376.1 (Eks.)	376.2 (Eks.)	376 Parkeringssone Skiltet angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy. De særlige bestemmelser som gjelder, framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 « Slutt på parkeringssone ». For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved skilt være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans. For disse vegstrekninger gjelder ikke soneskiltets bestemmelser.
378.1	378.2	378 Slutt på parkeringssone

Kapittel 5. Påbudsskilt

§ 9. Alminnelige bestemmelser

1. Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.

2. Påbudsskilt kan ha underskilt.

§ 10. De enkelte påbudsskilt

402.1	402.2	402.3
402.4	402.5	402.6
402.7	402.8		402 Påbudt kjøreretning Skiltet angir at kjørende skal forlate vegkrysset i den retning som er angitt på skiltet.

404.1	404.2		404 Påbudt kjørefelt Skiltet angir at kjørende skal passere skiltet på den side som pilen peker mot.
406			406 Påbudt rundkjøring

Kapittel 6. Opplysningsskilt

§ 11. Alminnelige bestemmelser

1. Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.

2. Opplysningsskilt kan ha underskilt.

§ 12. De enkelte opplysningsskilt

502	502 Motorveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motorveg gjelder fra skiltet og til skilt 504 « Slutt på motorveg », til skilt 503 « Motortrafikkveg » eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motorveg og veg som ikke er motorveg.
503	503 Motortrafikkveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motortrafikkveg gjelder fra skiltet og til skilt 505 « Slutt på motortrafikkveg », til skilt 502 « Motorveg » eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motortrafikkveg og veg som ikke er motortrafikkveg.
504	504 Slutt på motorveg
505	505 Slutt på motortrafikkveg

508.1

508.2

508 Kollektivfelt 508.1 for buss 508.2 for buss og drosje Skiltet angir at kollektivfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt gjelder. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass kan bare brukes i kollektivfelt ved utøvelse av løyvepliktig persontransport eller med minst 7 passasjerer i tillegg til fører. Skiltet gjelder fram til skilt 510 « Slutt på kollektivfelt » eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.

509

509 Sambruksfelt Skiltet angir at sambruksfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt gjelder. Feltet kan brukes av drosje og buss, samt av motorvogn som transporterer minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass, og som ikke brukes i løyvepliktig persontransport, omfattes også av skiltets krav om antall personer. Skiltet gjelder fram til skilt 511 « Slutt på sambruksfelt » eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.

510.1

510.2

510 Slutt på kollektivfelt

511	511 Slutt på sambruksfelt
512	512 Holdeplass for buss Skiltet angir at det er holdeplass for buss på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
513	513 Holdeplass for sporvogn Skiltet angir at det er holdeplass for sporvogn på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
514	514 Holdeplass for drosje Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur.
516	516 Gangfelt Skiltet angir kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder.
518	518 Gangveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
520	520 Sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
521	521 Sykkelfelt Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.
522	522 Gang- og sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående og syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
524	524 Møteplass Skiltet angir sted hvor trafikkreglenes bestemmelser om møteplass gjelder.

526.1	526.2	526 Envegskjøring Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss.
527.1 527.3	527.2 527.4	527 Blindveg 527.1 Skiltet viser at vegen er fysisk stengt. 527.2 Skiltet viser at kryssende veg er fysisk stengt. Skiltets utforming tilpasses forholdene på stedet. 527.3 Skiltet viser at vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. 527.4 Skiltet viser at kryssende veg er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. Skiltets utforming tilpasses forholdet på stedet. Sykkelsymbolet på skiltene 527.3 og 527.4 kan erstattes av symbol for gående dersom vegen videre bare er beregnet for gående.

528	528 Valgfritt kjørefelt

530 Sammenfletting Skiltet angir at kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).

531.1 (Eks.)

531.2 (Eks.)

531 Felt for fartsøkning Skiltet angir at felt for fartsøkning føres inn på annet kjørefelt med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).

532 Kjørefelt slutter Kjørende i felt som slutter, skal skifte felt og har vikeplikt i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.

534 Kjørefelt begynner

536.1 (Eks.)	536.2 (Eks.)	536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
538 (Eksempel)		538 Kjørefeltinndeling Skiltet angir antall kjørefelt på kjørebanen, og kjøreretningen for de enkelte felt. Spesielle reguleringer som gjelder for enkelte felt, kan være vist på skiltet.
539 (Eksempel)		539 Endret kjøremønster

       Skiltene 530-539 har utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet. Når skiltene nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan de ha gul bunnfarge.

540	540 Gatetun Skiltet angir grense for område hvor trafikkreglenes bestemmelser om gatetun gjelder. Hindringer er ikke særskilt merket eller varslet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 542 « Slutt på gatetun ».
542	542 Slutt på gatetun
548	548 Gågate Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 550 « Slutt på gågate ».
550	550 Slutt på gågate

552

552 Parkering Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Har skiltet underskilt 828 « Utstrekning av stans- eller parkeringsregulering », er det likevel tillatt å parkere i anvist retning selv om parkeringen er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre. Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 « Parkering », skilt 370 « Stans forbudt », skilt 372 « Parkering forbudt » eller til skilt 376 « Parkeringssone ». Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering.

555	555 Havarilomme
556	556 Automatisk trafikkontroll
558	558 Videokontroll/-overvåking
560 (Eksempel)	560 Opplysningstavle Skiltet kan gi opplysning om veg- og trafikkforhold som ikke kan formidles ved andre trafikkskilt. Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn. Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge. Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst. Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.

570.1V	570.1H	570 Nødutgangsskilt for tunnel 570.1 Nødutgang
570.2V	570.2H	570.2 Retning og avstand til nødutgang

Kapittel 6a. Skilt med trafikksikkerhetsinformasjon

§ 12a. Alminnelige bestemmelser

§ 12b. De enkelte skilt

590 Trafikksikkerhetsinformasjon

590 (eksempel)

Kapittel 7. Serviceskilt

§ 13. Alminnelige bestemmelser

1. Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, vegservice, severdighet m.m.

2. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt. Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan angis på skiltet.

§ 14. De enkelte serviceskilt

A. Skilt for nødhjelp og vegservice

601	601 Radiokanal Skiltet angir frekvens for radiokanal som gir spesielle trafikkmeldinger.
602	602 Førstehjelp
605	605 Nødtelefon
606	606 Brannslokningsapparat
608	608 Kjøretøyverksted

610 Drivstoff

610.1	610.1 Drivstoff
610.2	610.2 Drivstoff – LPG
610.3	610.3 Drivstoff – CNG
611	611 Toalettømmeanlegg Skiltet angir mottaksanlegg for toalettavfall fra campingvogner, bobiler og busser.
612	612 Toalett

613.1

613.2

613 Rasteplass

614	614 Enklere servering
616	616 Spisested
618	618 Campingplass
621	621 Bobilplass
622	622 Campinghytter
624	624 Vandrerhjem
626	626 Overnattingssted
635	635 Informasjon
637	637 Turistkontor

B. Skilt for severdigheter, aktiviteter, friluftsliv m.m.

640 Severdigheter

640.10	640.10 Severdighet For severdighet av særlig stor betydning kan symbolet erstattes av symbol tilpasset severdigheten.
640.12	640.12 Museum/galleri
640.20	640.20 Utsiktspunkt
640.30	640.30 Naturfredet område

650 Aktiviteter, friluftsliv m.m.

650.10	650.10 Badeplass
650.11	650.11 Fiskeplass
650.20	650.20 Tursti
650.21	650.21 Skiløype
650.40	650.40 Gardsmat/bygdeturisme

Kapittel 8. Vegvisningsskilt

§ 15. Alminnelige bestemmelser

1. Vegvisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, vegruter, valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål.

2. Skiltene 701-719 og 725 har følgende farger:

       For mål av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltene ha brun bunn og hvit tekst.

3. Vegvisningsskilt har ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler som beskrevet i denne forskrift, være anbrakt på vegvisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på vegvisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den veg det vises til.

§ 16. De enkelte vegvisningsskilt

A. Alminnelige vegvisningsskilt

I. Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsveg

       Skiltene 701-709 forvarsler vegkryss eller avkjøringsveg, og viser vegens nummer og/eller reisemål. Navn på vegkryss kan også angis.

701 (Eksempler)	701 Tabellorienteringstavle
703 (Eksempler)	703 Diagramorienteringstavle
705 (Eksempler)	705 Avkjøringstavle
707 (Eksempler)	707 Kjørefeltorienteringstavle Skiltet viser antall kjørefelt fram mot kryss eller avkjøringsveg, og hvilke kjøreretninger eller reisemål de enkelte kjørefelt er beregnet for.

709 (Eksempler)

709 Portalorienteringstavle Skiltet viser hvilke kjøreretninger eller reisemål kjørefelt er beregnet for.

II. Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsveg

       Skiltene 711-719 viser vegnummer og/eller reisemål for de enkelte vegarmer i kryss eller for avkjøringsveg.

711 (Eksempel)	711 Tabellvegviser
713 (Eksempler)	713 Vanlig vegviser
715 (Eksempler)	715 Avkjøringsvegviser
717 (Eksempel)	717 Kjørefeltvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.

719 (Eksempler)

719 Portalvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.

III. Skilt for rutebekreftelse og orientering

723 Vegruteskilt

       Symboler på vegruteskilt kan vises på andre vegvisningsskilt. Vegruteskilt som angir vegnummer kan vise bokstavene N (nord), S (syd), Ø (øst) eller V (vest) for å angi rutens hovedretning. Stiplet bord angir rute som leder til vedkommende veg.

723.11	723.12	723.11-12 Vegnummer for europaveg
723.13	723.14	723.13-14 Vegnummer for riksveg som ikke er europaveg
723.15	723.16	723.15-16 Vegnummer for nummerert fylkesveg
723.21	723.22	723.21-22 Ringveg/ringrute
723.31		723.31 Nasjonal turistveg Symbolet kan vises på serviceskilt
723.41		723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy
723.51		723.51 Rute for transport av farlig gods

723.61	723.62	723.63
723.64	723.65	723.66	723.61-66 Andre omkjøringsruter

723.71	723.72	723.71-72 Kryssnummer på flerfeltsveg
723.73		723.73 Kryssnummer på tofeltsveg

725 (Eksempler)	725 Avstandsskilt Skiltet viser avstanden i km til angitte mål eller til nærmeste kryss eller avkjøringsmulighet.
727 (Eksempler)	727 Stedsnavnskilt Skiltet viser by, tettsted, administrativ grense eller annet sted av betydning for orienteringen.

729	729 Gate-/vegnavnskilt

B. Spesielle vegvisningsskilt

731	731 Samleskilt for vegvisning Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås via et felles vegvalg i etterfølgende vegkryss eller avkjøring.
741	741 Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper Skiltet varsler om at vegen er stengt for bestemte kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge omkjøring.
743	743 Midlertidig omkjøring Skiltet varsler om at vegen er midlertidig stengt, og at gjennomgående trafikk må følge omkjøring.
745	745 Slutt på midlertidig omkjøring
749	749 Vegviser for gangtrafikk Skiltet kan vise symbol for forflytningshemmet.
751	751 Vegviser for sykkelrute
753	753 Tabellvegviser for sykkelrute
755	755 Sykkelruteskilt
757	757 Avstandsskilt for sykkelrute

C. Vegvisningssymboler

761 Motorveg	763 Motortrafikkveg	765 Bomveg/brukerbetaling på veg
767 Parkering	769 Parkeringshus	771 Lufthavn/flyplass
772 Helikopterplass	773 Busstasjon/bussterminal	774 Jernbanestasjon/togterminal
775 Bilferje

790 Andre reisemål

790.10 Kirke	790.15 Næringsområde	790.20 Svømmehall
790.30 Alpinanlegg	790.31 Hoppbakke	790.32 Skistadion
790.40 Golfbane

792 Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg

792.11 Betaling med elektronisk brikke	792.12 Betaling til betjent	792.13 Betaling med mynter til automat
792.14 Betaling med kort til automat	792.15 Betaling med sedler til automat	792.16 Ta billett i et lukket betalingssystem
792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem	792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse	792.31 Betaling med AutoPASS

Kapittel 9. Underskilt

§ 17. Alminnelige bestemmelser

1. Underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

2. Underskilt til hovedskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.

§ 18. De enkelte underskilt

A. Alminnelige underskilt

802	802 Avstand Underskiltet angir avstanden til det sted hvor hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor tilsvarende hovedskilt er satt opp (forvarsling).
804	804 Utstrekning Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til vegstrekningens begynnelse og slutt.
806	806 Tid Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.

807 Symbol

807.1	807.1 Personbil
807.2	807.2 Varebil, lastebil og trekkbil
807.3	807.3 Buss
807.4	807.4 Vogntog
807.5	807.5 Tilhenger særskilt innredet til campingbruk, samt eventuell trekkvogn
807.6	807.6 Sykkel
807.7	807.7 Motorsykkel og moped
807.8	807.8 Forflytningshemmede med parkeringstillatelse
807.9	807.9 Kjøretøy særskilt innredet til campingbruk (bobil)

       Symbolene 807.1-807.9 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Vektangivelse på symbol 807.2 betyr at reguleringen gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt høyere enn angitt.

       Symbol på underskilt til skilt 552 « Parkering » betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe.

       Kjøretøy- eller trafikantgruppe kan unntas fra hovedskiltets regulering med symbol brukt sammen med teksten « Gjelder ikke » eller « Unntatt ».

808	808 Tekst Underskiltet brukes når det ikke er hensiktsmessig å gi vedkommende regulering eller informasjon med underskilt med symbol, tall eller annet.
810 (Eksempel)	810 Svingpil Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder etter sving i vegkryss.

B. Spesielle underskilt

I. Underskilt til fareskilt

812	812 Anbefalt fart Underskiltet angir den høyeste fart som den varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt- og lysforhold.

813.1

813.2

813 Stigningsgrad

814	814 Virkelig fri vegbredde
816	816 Kryssende tømmertransport
817 (Eksempel)	817 Særlig ulykkesfare Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen.

II. Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

822 (Eksempel)	822 Forløp av forkjørsveg Underskiltet viser et skjematisk bilde av krysset, hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek angir veg hvor skiltene 202 « Vikeplikt » eller 204 « Stopp » er satt opp.
824	824 Forvarsling av stopp Underskiltet brukes sammen med skilt 202 « Vikeplikt » for å varsle om at skilt 204 « Stopp » er satt opp i angitt avstand.
826	826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger Underskiltet viser at det er sykkeltrafikk i begge kjøreretninger på kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg.

III. Underskilt til stans- og parkeringsskilt

       På underskilt til skilt som regulerer stans eller parkering, kan brukes miniatyr av skilt 370 « Stans forbudt », skilt 372 « Parkering forbudt » og skilt 552 « Parkering ». Miniatyrskiltet har samme betydning som om det var satt opp i full størrelse.

828.1

828.2

828.3

828 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering Underskiltet angir at reguleringen gjelder i pilens retning, eventuelt i den avstand som er angitt. 828.1 Gjelder i begge kjøreretninger 828.2 Gjelder mot kjøreretningen 828.3 Gjelder i kjøreretningen Skiltet kan være plassert vannrett. Pilsymbolene kan også plasseres på andre underskilt som regulerer stans eller parkering.

829 (Eksempel)	829 Oppstilling av parkert kjøretøy
831	831 Parkeringsskive Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet.
834	834 Kombinert regulering Underskiltet angir parkeringsregulering ved kombinasjon av tekst, tall, symbol mv. som nyttes på andre underskilt.

Kapittel 10. Markeringsskilt m.m.

§ 19. Alminnelige bestemmelser

1. Markeringsskilt m.m. gir opplysninger om vegens videre forløp, eller om hindringer på eller nær vegbanen.

2. Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.

§ 20. De enkelte markeringsskilt m.m.

902H
902V	902 Bakgrunnsmarkering

904H

904V

904 Retningsmarkering

906V

906H

906VH

906 Hindermarkering Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på.

908	908 Hindermarkering (høyde)
912	912 Avkjøringsmarkering Skiltet markerer avkjøringsveg fra motorveg eller annen veg med høy standard.

914V

914H

914 Tunnelmarkering

916	916 Avstandsmarkering i tunnel Skiltet markerer avstand til tunnelåpninger.

920VM

920VE

920H

920 Kantstolpe

930	930 Sperremarkering Markering som angir vegsperring eller skille mot arbeidssted.
940	940 Trafikkjegle Kjegle som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.
942	942 Trafikksylinder Sylinder som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på.

Kapittel 11. Vegoppmerking

§ 21. Alminnelige bestemmelser

1. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.

2. Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.

3. Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger, er gul. Annen oppmerking er hvit.

4. Linjer utført av opphøyde, tettsittende ribber, punkter e.l. (profilerte linjer) regnes som heltrukne linjer.

5. Vegbanereflektorer kan nyttes som supplement til den vanlige vegoppmerkingen. Ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen.

§ 22. De enkelte linjer og symboler

A. Langsgående oppmerking

       Langsgående oppmerking nyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt eller for å angi kjørebanens ytterkant.

1000	1000 Kjørefeltlinje Kjørefeltlinje kan overskrides når det skjer i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
1002	1002 Varsellinje Gul varsellinje angir at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje angir fare ved å skifte kjørefelt.
1004	1004 Sperrelinje Linjen skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres på eller over sperrelinje, eller til venstre for gul sperrelinje.

1006	1006 Kombinerte linjer Ved kombinerte linjer skal kjørende rette seg etter den linjen som ligger nærmest. Den som har kjørt over i felt for motgående kjørende, kan likevel kjøre tilbake til høyre vegside. Dobbel, gul varsellinje angir skille mellom kjørefelt hvor kjøreretningen kan varieres.

1008	1008 Skillelinje Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk.
1010	1010 Ledelinje Ledelinjen angir føring av kjørefelt eller svingebevegelser gjennom vegkryss.
1012	1012 Kantlinje Linjen angir kjørebanens ytterkant.
1014	1014 Sperreområde Det må ikke kjøres på sperreområde begrenset av heltrukken linje. To langsgående parallelle sperrelinjer hvor avstanden mellom dem ikke er over 100 cm og det er foretatt fresing mellom linjene regnes som sperreområde.

B. Tverrgående oppmerking

1020	1020 Stopplinje Linjen angir hvor kjøretøy skal stanses når offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans.
1022	1022 Vikelinje Linjen viser det sted hvor vikeplikten inntrer.
1024	1024 Gangfelt Oppmerkingen angir at trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder selv om skilt 516 « Gangfelt » ikke er oppsatt.
1026	1026 Sykkelkryssing Oppmerkingen angir kryssingssted for syklende.
1027	1027 Fartshump
1028 (Eksempler)	1028 Parkeringsfelt Parkert kjøretøy skal plasseres innenfor det oppmerkede felt.

C. Symboler og tekst

1034	1034 Piler Piler som er plassert i kjørefelt foran kryss, angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Er kjørefeltet begrenset av sperrelinje, angir pilen påbudt kjøreretning. Piler på skrå i kjørefeltet angir at vedkommende felt slutter, og at videre kjøring skal skje i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
1036	1036 Vikesymbol
1037	1037 Gangsymbol
1039	1039 Sykkelsymbol Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes bestemmelser om sykkelfelt gjelder.
1040	1040 Parkeringssymbol
1042	1042 Symbol for forflytningshemmede
1050	1050 Tekst
1052	1052 Sambruksfelt Tallet angir minste antall personer i motorvogn som kan bruke sambruksfeltet.

Kapittel 12. Trafikklyssignaler og anvisning gitt av politiet

§ 23. Alminnelige bestemmelser – trafikklyssignal

1. Trafikklyssignal nyttes for å regulere kryssende trafikantgrupper i vegkryss o.l. og kjøreretningen i kjørefelt som kan anvendes i begge retninger. Trafikklyssignal kan også nyttes for å stanse eller varsle trafikantene i spesielle faresituasjoner.

2. Lys i pilsignal, sykkelsignal og signal for kollektivtrafikk har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpning i trelyssignal.

3. Hvis flere like signaler er synlige i kjøreretningen, gjelder første signal.

§ 24. De enkelte signaler

A. Signaler med fast lys

1080

1080 Trelyssignal Ved rødt lys må kjørende ikke passere signal eller stopplinje. Gående må ikke begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Rødt lys sammen med gult lys varsler at veksling til grønt lys vil skje straks. Ved grønt lys kan kjørende passere signal eller stopplinje dersom vegen er fri. Gående kan krysse kjørebane. Gult lys alene varsler at veksling til rødt lys vil skje straks, og at kjørende skal stanse. Kjørende kan likevel passere signalet eller stopplinjen hvis kjøretøyet er nådd så langt fram at stans ikke kan skje uten fare.

1082.1

1082.2

1082.3

1082 Pilsignal Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger.

1084	1084 Sykkelsignal Sykkelsignal gjelder for kjørende i sykkelfelt og sykkelkryssing. Sykkelsignal kan ha pilsignal.
1086	1086 Fotgjengersignal Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan fortsette kryssingen. Grønt signal betyr at gående kan krysse kjørebanen. Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.
1088	1088 Signal for kollektivtrafikk Lys i øvre, midtre eller nedre lysåpning eller i kombinasjon av disse har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpninger i trelyssignal.
1090	1090 Kjørefeltsignal Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Grønn pil angir at feltet kan nyttes. Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.
1092	1092 Tolyssignal Rødt lys betyr at kjørende ikke må passere signal eller stopplinje. Grønt lys betyr at signalet kan passeres. Tolyssignal kan være utført i form av kjøretøysymbol. Overtredelse av tolyssignal kan ikke straffes.

B. Signaler med blinkende lys

1094	1094 Rødt stoppblinksignal Trafikant må ikke passere signalet. Stans skal skje ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Rødt stoppblinksignal viser ett eller to vekselvis blinkende røde lys.
1096	1096 Blinkende signal foran jernbane Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser at signalanlegget er i drift.
1098	1098 Gult blinksignal Signalet angir at trafikantene må vise særlig aktpågivenhet og varsomhet.

1100.1

1100.2

1100 Blinkende lyspil Lyspilen angir at trafikantene skal passere på den side som pilen peker mot.

§ 25. Anvisning gitt av politiet

       Tegn som politiet gir for å regulere vegtrafikk har følgende betydning:

Kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m.

§ 26. Myndighet for fartsgrenser m.m.

1. For bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet treffe vedtak om høyere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.

       For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd. Slikt vedtak treffes for riksveg, fylkesveg og privat veg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. Dersom en sone også omfatter annen veg enn kommunal veg, treffes vedtaket av regionvegkontoret.

       Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret treffer vedtak, skal også kommunen få uttale seg.

       Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes midlertidig vedtak om en lavere fartsgrense etter kapittel 14 i denne forskrift. For privat veg treffes slikt vedtak av regionvegkontoret. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven treffes slikt vedtak av kommunen.

2. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om et område skal anses som tettbygd strøk etter vegtrafikkloven § 6 annet ledd og fastsette grensen for det tettbygde strøket. Før regionvegkontoret treffer slikt vedtak, skal politiet og kommunen få uttale seg. Omfatter området bare kommunale veger, treffes slikt vedtak av kommunen etter at regionvegkontoret og politiet har fått uttale seg.

§ 27. Myndighet for forkjørsveg, motorveg m.m.

1. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 202 « Vikeplikt », 204 « Stopp », 206 « Forkjørsveg », 208 « Slutt på forkjørsveg », 210 « Forkjørskryss », 212 « Vikeplikt overfor møtende kjørende » og 214 « Møtende kjørende har vikeplikt ». Før vedtak treffes, skal politiet og kommunen få uttale seg.

2. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 502 « Motorveg », 503 « Motortrafikkveg », 504 « Slutt på motorveg » og 505 « Slutt på motortrafikkveg » samt skilt 308 « Forbudt for transport av farlig gods ».

§ 28. Myndighet for trafikkregulerende skilt

1. For offentlig og privat veg i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Drammen kan politiet treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned

       Utenfor de områdene som er nevnt i første ledd treffes slikt vedtak av regionvegkontoret.

       For kommunene Bærum, Stavanger og Steinkjer gjelder inntil videre midlertidig forskrift 12. januar 1996 nr. 38 om vedtekter vedrørende fartsgrenser og myndighet for skilt, Bærum, Stavanger og Steinkjer kommuner, Akershus, Rogaland og Nord-Trøndelag, med henvisninger til forskrift 17. februar 1994 nr. 262, forskrift 17. februar 1994 nr. 263 og forskrift 17. februar 1994 nr. 264 omhandlende de samme kommuner.

       For Drammen kommune gjelder til 31. desember 2007 forskrift 18. desember 2003 nr. 1827 om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen kommune, Buskerud.

       For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune med god trafikkteknisk kompetanse.

       Politiet kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestemmelsene i skilt 306.1 « Forbudt for motorvogn » eller 548 « Gågate » for bestemt motorvogn. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra parkeringsforbud som følger av skilt 372 « Parkering forbudt », 552 « Parkering » eller 376 « Parkeringssone ».

       Myndighet som nevnt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-11 nr. 1 og 2 kan gi dispensasjon fra forbudsskilt 314 « Høydegrense ».

2. For riksveg, fylkesveg og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 « Gangfelt », 524 « Møteplass », 528 « Valgfritt kjørefelt », 530 « Sammenfletting », 531 « Felt for fartsøkning », 532 « Kjørefelt slutter », 534 « Kjørefelt begynner », 536 « Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt », 538 « Kjørefeltinndeling », 539 « Endret kjøremønster », 540 « Gatetun », 542 « Slutt på gatetun » og 560 « Opplysningstavle ». For kommunal veg kan kommunen treffe slikt vedtak.

3. Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom vedtaket vil gjelde for den private vegen.

       Før politiet treffer vedtak etter nr. 1 for riksveg eller fylkesveg, skal regionvegkontoret få uttale seg. Før politiet eller regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg. Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 eller nr. 2, skal politiet få uttale seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg.

       Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 « Stopp for angitt formål », 326 « Stopp for toll », 406 « Påbudt rundkjøring », 518 « Gangveg », 520 « Sykkelveg », 521 « Sykkelfelt », 522 « Gang- og sykkelveg », 524 « Møteplass », 528 « Valgfritt kjørefelt », 530 « Sammenfletting », 531 « Felt for fartsøkning », 532 « Kjørefelt slutter », 534 « Kjørefelt begynner », 536 « Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt », 538 « Kjørefeltinndeling », 539 « Endret kjøremønster » og 560 « Opplysningstavle ». Høring kreves heller ikke for skiltene 312 « Breddegrense », 314 « Høydegrense », 316 « Lengdegrense », 318 « Totalvektgrense », 320 « Aksellastgrense », 322 « Boggilastgrense », 402 « Påbudt kjøreretning » eller 404 « Påbudt kjørefelt » når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen.

       Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her.

       Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 9. Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 7 annet ledd. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet.

§ 29. Myndighet for andre offentlige trafikkskilt

1. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned andre offentlige trafikkskilt enn dem som omfattes av bestemmelsene i § 26 – § 28 for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Regionvegkontorets vedtak kan likevel om nødvendig også gjelde skilting på kommunal veg, dersom skiltene på riksveg, fylkesveg eller privat veg må suppleres med skilt på kryssende kommunal veg. Kommunens myndighet gjelder ikke for skilting for kommunal veg på kryssende riksveg eller fylkesveg.

2. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også nytte slike skilt.

3. Utforming og bruk av skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon skal godkjennes av Vegdirektoratet før det treffes vedtak om å sette opp skiltet.

4. For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat veg. Før regionvegkontoret eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal henholdsvis kommunen og regionvegkontoret få uttale seg.

§ 30. Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking

1. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg. Myndigheten kan delegeres til regionvegkontor.

       Før vedtak treffes av regionvegkontor etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den ansvarlige for privat veg få uttale seg.

       Vedtak om 1096 « Blinkende signal foran jernbane » kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.

2. 1098 « Gult blinksignal » må bare nyttes av den ansvarlige for det lyssignal, trafikkskilt eller den veganordning det nyttes i forbindelse med.

3. Regionvegkontoret kan for riksveg, fylkesveg og privat veg treffe vedtak om oppmerking på vegen av hensyn til trafikksikkerheten. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg.

4. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også treffe vedtak som nevnt i paragrafen her.

§ 31. Overprøving av skiltvedtak m.m.

1. Politiet, kommunen eller regionvegkontoret kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

2. Politiet eller kommunen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 27 nr. 1.

3. Politiet, kommunen, regionvegkontoret, eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 28.

4. Politiet, kommunen eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 30 nr. 1 når vedtaket er truffet av regionvegkontor.

5. Vegdirektoratet kan også av eget tiltak treffe vedtak eller oppheve eller endre vedtak etter § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2, § 27 nr. 1, § 28 og § 30 nr. 1.

6. Krav om overprøving av vedtak etter nr. 1 – 4 må framsettes for Vegdirektoratet innen tre måneder etter at vedtaket er truffet.

Kapittel 14. Midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg

§ 32. Alminnelige bestemmelser

1. Dette kapittel gjelder for varsling og sikring av alle arbeider og tilstelninger på eller nær offentlig veg. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift.

2. For riks- og fylkesveg er regionvegkontoret skiltmyndighet for varslingen, og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet. For riks- og fylkesveg hvor kommunen har fått myndighet etter vegloven § 17 og § 18, er kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift.

       Regionvegkontor kan overføre myndighet etter første ledd til annet regionvegkontor. Kommune som har fått slik myndighet, kan overføre myndigheten til annen kommune som også selv har slik myndighet.

§ 33. Ansvar

1. Skiltmyndigheten der varslingen skal utføres skal godkjenne skiltplanen og treffe nødvendige vedtak.

2. Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen på arbeidsstedet skal tillegges utførende etat eller entreprenør.

3. Utførende etat eller entreprenør skal for hvert enkelt arbeidssted utpeke en som er ansvarlig for å påse at varslingen er korrekt og i henhold til planen. Kopi av vedtak, loggbok, varslingsplan og eventuelle vilkår som måtte være fastsatt for vedkommende arbeid skal være tilstede og tilgjengelig på arbeidsstedet. Den ansvarlige skal sørge for at nødvendig varslings- og sperremateriell er tilstede, og at varsling og sperring av arbeidsstedet til enhver tid er utført i henhold til godkjent plan. Ved sykdom, ferieavvikling mm skal ansvaret overføres til annen kompetent person. Den ansvarliges navn og telefon skal meddeles skiltmyndigheten.

§ 34. Sanksjoner

1. Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de nødvendige sikringstiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare. Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sperring ikke er utført i henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen.

2. Delegering av ansvar etter § 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av skiltplan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til etat eller entreprenør som ikke retter seg etter pålegg gitt av skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet.

Kapittel 15. Særlige bestemmelser

§ 35. Tekniske bestemmelser (normaler) m.m.

       Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.

§ 36. Vedtak, skiltregister

1. Alle vedtak etter § 26 – § 30 og § 32 skal gjøres skriftlig og oppbevares på betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.

2. Vegdirektoratet kan bestemme at skiltmyndigheten skal føre et register over offentlige trafikkskilt som er satt opp på offentlig og privat veg. Vegdirektoratet gir nærmere regler om føring av skiltregisteret.

§ 37. Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifter

       Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i § 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene.

       Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-/gravetillatelse etter vegloven § 32.

§ 38. Generelt om dekking av utgifter til serviceskilting, virksomhetsvisning og skilting ved tilstelninger

1. Denne forskrift § 38 – § 44 gjelder betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse. Med person menes her også foretak, organisasjon o.l.

2. Forskriften § 38 – § 44 gjelder også når det benyttes skilt for å gjennomføre reguleringer etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 9 ved tilstelninger, med mindre forholdet dekkes av kap. 14 i denne forskrift.

3. Dersom utgiftene gjelder skilt på privat veg, gjelder § 45.

4. Vedtak om egenandel gjøres når skiltvedtak fattes som følge av søknad om skilting der søknaden er innkommet 1. oktober 2001 eller senere. Egenandel for endring eller utskifting av eksisterende skilt kan imidlertid kreves også for skilt som er satt opp på bakgrunn av søknad som er innkommet før 1. oktober 2001.

§ 39. Egenandel for serviceskilt og virksomhetsvisning med servicesymbol

1. Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene verksted, bensinstasjon, spisested, camping og overnatting.

2. For skilt innenfor kategoriene severdigheter, aktiviteter og rekreasjon, betales egenandel dersom dette gjelder kommersiell virksomhet.

3. Egenandel pr. skilt

       Kr 1200,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.

       Kr 2400,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.

       Kr 1200,- for hvert symbol som benyttes på serviceskilt eller overhengende vegvisningskilt.

       Kr 600,- for hvert symbol som benyttes på sideplassert vegvisningsskilt.

       For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

4. Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

§ 40. Egenandel for annen virksomhetsvisning

1. Det betales egenandel for skilt som viser til foretak, enten ved navn eller type virksomhet.

2. Egenandel pr. skilt

       For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

3. Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

§ 41. Betaling av egenandel

1. Skilt blir ikke bestilt og satt opp før egenandelen er registrert innbetalt til vegmyndigheten. Beløpet innbefatter ordinært skiltvedlikehold eller skiltendringer som følge av trafikkomlegginger i inntil 5 år.

2. Skiltet er vegmyndighetens eiendom. Dersom betingelsene for bruk av skiltet brytes, kan skiltene fjernes uten at egenandelen blir refundert.

3. Ny egenandel må være registrert innbetalt før vegmyndigheten setter opp nye skilt eller endrer innhold på eksisterende skilt.

§ 42. Ny egenandel ved endring av eksisterende skilt

1. Hvis et nytt skilt eller skiltsymbol som omfattes av bestemmelsene i § 39 eller § 40 medfører endring eller utskifting av allerede eksisterende serviceskilt, geografisk vegvisningsskilt eller virksomhetsvisningsskilt, kan vegmyndigheten kreve en egenandel for utskifting eller endring av eksisterende skilt hvis kvaliteten på de eksisterende skilt tilsier at de ikke skal skiftes.

2. Egenandelen fastsettes da etter de bestemmelsene som er angitt i § 39 og § 40. For geografisk vegvisning regnes da prisen som for virksomhetsvisning i § 40.

§ 43. Kostnader for skilting ved tilstelninger

       For bruk av offentlige trafikkskilt ved tilstelninger dekker arrangøren alle kostnader. Dette omfatter bl.a. kostnader til montering og transport av skilt, utarbeidelse av eventuelle skiltplaner m.m.

§ 44. Unntak fra § 38 – § 43

1. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling for skilt på fylkesveg og kommunal veg.

2. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling, hvis det er så mange å fordele kostnaden på at det er uhensiktsmessig å kreve betaling fra hver enkelt.

3. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling der serviceskilt eller virksomhetsvisning fungerer som områdenavn med samme funksjon som geografisk vegvisning.

§ 44a. Dekning av utgifter til skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon

       Alle utgifter til skilt med trafikksikkerhetsinformasjon dekkes av den som er ansvarlig for den aktuelle skiltingen.

§ 45. Trafikkskilting for private veger

1. Dersom den ansvarlige for privat veg vil nytte offentlige trafikkskilt, må denne ha tillatelse av regionvegkontoret, som kan sette vilkår for bruken. Utgifter til oppsetting, endring, vedlikehold eller fjerning av offentlige trafikkskilt og feste for slikt for privat veg, bæres i så fall av den ansvarlige for vegen. Regionvegkontoret kan i særlige tilfelle helt eller delvis frita den ansvarlige for å dekke utgiftene.

       Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan regionvegkontoret bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt. Utgiftene til dette skal i så fall dekkes av den ansvarlige for den private veg, med mindre regionvegkontoret bestemmer at utgiftene skal dekkes som for skilting av riksveg.

2. Når offentlige trafikkskilt er tillatt eller påbudt brukt for privat veg, skal plassering, anvendelse og utforming av skiltene så vidt mulig skje i samsvar med tekniske retningslinjer etter § 35. For den vegstrekning skiltene er nyttet, må det ikke plasseres private skilt eller annen oppmerking som kan forveksles med offentlige trafikkskilt, eller hindre den frie sikt langs vegen eller til slike innretninger for den vegfarende.

§ 46. Utfyllingsbestemmelser, unntak

       Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser til denne forskrift. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra forskriften.

§ 47. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.

       Forskriften trer i kraft 1. juni 2006. Følgende trer likevel i kraft straks:

       Forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) oppheves 1. juni 2006.

       Trafikkskilt som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fortsatt gjelde, men med den betydning som er tillagt tilsvarende skilt i denne forskrift.

       For følgende trafikkskilt, som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fra 1. juni 2006 gjelde:

       Nevnte skilt i dette ledd nr. 1 og 2 med gamle symbol og skilt 544 «Tettbygd strøk» og skilt 546 «Slutt på tettbygd strøk» er ugyldige fra 1. januar 2011.

       Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overgangsbestemmelsene.

Databasen sist oppdatert 7. sep 2010