Lovdatas abonnementssystem omfatter norske rettskilder, internasjonale
rettskilder og EØS/EU-rettskilder.
I tillegg finner du mye redaksjonelt stoff - som mer enn 5700 juridiske
artikler samt merknader til mange av systemets dokumenter skrevet
av anerkjente juridiske forfattere.
Som abonnent på Lovdata Online får du hurtig og effektivt tilgang til
kvalitetssikrede rettskilder. Over to millioner lenker mellom dokumenter som
henviser til hverandre gir deg rask og enkel tilgang til rettskilder innenfor
et bestemt område. Avanserte søkemetoder gir deg dessuten muligheten til å
spisse et søk i henhold til bestemte kriterier.
Ved å registrere deg som Personlig bruker kan du også
benytte systemet som ditt helt personlige verktøy - med følgende muligheter:
Du har din egen søkehistorie, der søkene dine kan gjenbrukes.
Du kan opprette lister med utvalgte dokumenter - utvalgslister. Listene
kan bearbeides på ulike måter og deles med andre.
Du kan skrive helt personlige merknader til systemets dokumenter, som
ingen andre har tilgang til.
Du kan opprette grupper med personer som deler merknader.
Du blir varslet om endringer i valgte lover/forskrifter, og du blir også
varslet om nye rettsavgjørelser, uttalelser, vedtak og rundskriv som henviser
til valgte lover/lovparagrafer. Du får varslene ved innlogging og om ønskelig
- på e-post.
Alle som abonnerer på Lovdata Online får gratis
brukerstøtte over telefon.
Et kurs i Lovdata Online vil være en nyttig investering for å
lære grundig og tidsbesparende bruk av systemet. Finn et kurs som
passer for deg i Lovdatas
Kursoversikt.
Abonnement på Lovdata Online kan bestilles
direkte ved å fylle ut
bestillingsskjemaet. Du finner prisopplysninger i prislisten.
oppdateres fortløpende med nye lover og endringslover. Lovene
konsolideres ved at endringslovene innarbeides i lovteksten når de trer
i kraft. Tekstene inneholder også fotnoter og bibliografiske
opplysninger: f.eks. siste endringsdato, ikrafttredelsesdato(er) og ansvarlig
departement. Lovene konsolideres parallelt med utgivelsen av Norsk Lovtidend.
Historiske versjoner av lovene er tilgjengelige fra og med 1. januar
1999.
Register over opphevede lover
Denne databasen inneholder bibliografiske opplysninger samt fullteksten
til svært mange opphevede lover. Du finner også en henvisning til
den opphevende loven.
Norsk Lovtidend
Originalteksten til Norsk Lovtidend avd. I ligger
tilgjengelig fra og med 1984 og Norsk Lovtidend avd. II ligger tilgjengelig
fra og med 1987. Det er implementert krysskoblinger til de konsoliderte
databasene med lover og forskrifter. Du kan for eksempel hoppe direkte fra en
endringsfotnote under en lovparagraf til selve endringsteksten - slik den ble
kunngjort i Norsk Lovtidend.
Sentrale forskrifter
konsolideres og oppdateres parallelt med utgivelsen av
Norsk Lovtidend. Opplysninger om hjemmel, siste endringsdato,
ikrafttredelsesdato(er), ansvarlig departement mv. er registrert i egne felt.
Historiske versjoner av forskriftene er tilgjengelige fra og med 1.
januar 1999.
Register over opphevede forskrifter
Denne databasen inneholder bibliografiske opplysninger samt fullteksten
til svært mange opphevede forskrifter. Du finner også en
henvisning til den opphevende forskriften.
Lokale forskrifter
De lokale forskriftene er ordnet databasevis etter tema. Det finnes
baser for byggevedtekter, fiskeriforskrifter, næringsbestemmelser,
jordbruks- og konsesjonsforskrifter, sjøfartsforskrifter,
miljøvern- og viltforskrifter, politivedtekter og en sekkepostbase med
andre vedtekter. Basene oppdateres i henhold til Norsk Lovtidend.
inneholder rundskriv fra samtlige departementer fra og med 1. januar 2010.
Følgende departementer er i tillegg representert med rundskriv enda lenger
bakover i tid:
Tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet er representert
med rundskriv fra og med 2008. De omhandler blant annet emner innenfor
innvandrings- og flyktningspolitikk - samt angående statsborgerskap og
arbeidsmarkedet.
Justisdepartementet er representert med rundskriv fra og med 1990.
Rundskrivene omhandler mange ulike saksforhold - som sivile rettsforhold,
fri rettshjelp, erstatningskrav mot staten og salærsatser for advokater.
Finansdepartementet er representert med rundskriv fra og med 1992.
De omhandler ulike saksforhold - som forhold i tilknytning til
statsbudsjettet og statsregnskapet.
Helse- og omsorgsdepartementet er representert med rundskriv fra
og med 1982. De omhandler emner innenfor tannhelse, folkehelse,
kjønnslemlestelse, pasientrettigheter og psykisk helsevern
Arbeids- og velferdsetaten - Navs rundskrivsamling
inneholder rundskriv med vedlegg og meldinger som er knyttet opp mot
folketrygdloven og andre trygdelover.
Politidirektoratet
inneholder rundskriv fra og med 2002 - særlig i henhold til
våpenforskriften.
Riksadvokaten
inneholder rundskriv fra Riksadvokaten fra og med 1998. Flere av
rundskrivene omhandler mål og prioriteringer for straffesaksbehandling
ved statsadvokatembetene og politiet.
Skattedirektoratets meldinger
inneholder Skattedirektoratets meldinger fra 1992 samt enkelte utvalgte
meldinger tilbake til 1917.
UD's traktatbase inneholder både traktater som er i kraft for Norge
og traktater som ennå ikke er i kraft for Norge. Til hver traktat
finner du registeropplysninger om tittel, publisering, endringer etc. Du
får også tilgang til fullteksten til dokumenter publisert i
"Overenskomster med fremmede stater" fra og med 1993.
Skatteavtaler
inneholder skatteavtaler mellom Norge og fremmede stater, som er publisert i
"Overenskomster mellom Norge og fremmede stater" fra og med hefte nr. 5 1992.
inneholder samtlige trykte avgjørelser i Norsk Retstidende fra
og med 1926. Det er også lagt inn ca. 2000 avgjørelser i
tidsintervallet
1836 - 1925. Dette gjelder avgjørelser som det er henvist til i senere
avgjørelser og juridiske artikler. Basen inneholder også 50
avgjørelser fra publikasjonen Riksadvokatens meddelelsesblad, som blant
annet omhandler dødsdommer og rettighetstap i forbindelse med
krigsoppgjøret. Du finner også Høyesteretts
kjæremåls kjennelser i saker om kommunikasjonskontroll. I tillegg
finner du alle upubliserte avgjørelser fra
kjæremålsutvalget og ankeutvalget fra 1987. Helt nye
avgjørelser
ligger i en egen database som oppdateres fortløpende.
Lagmannsrettsavgjørelser
Her finner du avgjørelser fra samtlige lagmannsretter - både
straffesaker og sivile avgjørelser. Alle avgjørelser publisert i
Rettens Gang finnes fra starten i 1935. Etter 1993 dokumenteres
alle avgjørelser som lagmannsrettene har sendt inn til Lovdata.
Tidligere Eidsivating lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra 1935. Fra 1991 -
1995 finnes både publiserte og upubliserte avgjørelser.
Nye Eidsivating lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra 1. august 1995. Fra samme
dato dokumenteres også upubliserte avgjørelser.
Borgarting lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra 1. august 1995. Fra samme
dato dokumenteres også upubliserte avgjørelser.
Gulating lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra 1935. Fra
1993 finnes både publiserte og upubliserte avgjørelser.
Frostating lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra
1935. Fra 1993 finnes både publiserte og upubliserte
avgjørelser.
Agder lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra 1935. Fra 1993
finnes både publiserte og upubliserte avgjørelser.
Hålogaland lagmannsrett
er representert med avgjørelser publisert i Rettens Gang fra
1935. Fra 1993 finnes både publiserte og upubliserte
avgjørelser.
Tingrettsavgjørelser
Her finner du databaser med førsteinstansavgjørelser
publisert i Rettens Gang fra 1935. En god del eldre avgjørelser er
også tilgjengelige. Basene inneholder også en god del upubliserte
avgjørelser. Dette gjelder utvalgte avgjørelser avsagt av Oslo
tingrett fra og med februar 2002. Utvalgte avgjørelser fra andre
tingretter har i løpet av de to siste årene også begynt
å tilflyte basene.
Avgjørelser fra Oslo byfogdembete
Databasen inneholder utvalgte avgjørelser fra og med 2004. Oslo
byfogdembete behandler saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og
gjeldsordningsloven. Namsmannen i Oslo er en egen enhet ved embetet.
Jordskifteoverrettene
Databasen inneholder utvalgt avgjørelser fra de fem
jordskifteoverrettene fra 1991 til 2006.
Jordskifterettene
Databasen inneholder utvalgte avgjørelser fra jordskifterettene fra og
med 1996.
Arbeidsretten
Denne databasen inneholder alle publiserte avgjørelser avsagt av
Arbeidsretten siden starten i 1916.
Domssamling i arbeidsrett
inneholder avgjørelser om blant annet oppsigelse og avskjed
fra 1981 til 1989.
Nordiske Domme i Sjøfartsanliggende
inneholder rettsavgjørelser avsagt i Norge, Sverige, Danmark og
Finland angående sjøfartsforhold. Sakene er dokumentert med
sammendrag fra 1952 og fulltekst fra 1989.
Rettsavgjørelser referert i Lov&Data
inneholder samtlige rettsavgjørelser som er referert i
tidsskriftet "Lov&Data" fra starten i 1984 og frem til i dag. Dette gjelder
saker angående personvern, telekommunikasjon og opphavsrett. De fleste
avgjørelsene er referert på norsk.
inneholder utvalgte sammendrag på norsk av viktige
avgjørelser avsagt av Menneskerettighetsdomstolen fra og med 1961.
Sammendragene gir en kort beskrivelse av sakens fakta og et referat av det som
er av rettslig betydning i saken. Fra og med 2006 inneholder databasen
sammendrag av samtlige avgjørelser, der Norge er part. Fra samme
årstall inneholder den sammendrag av samtlige avgjørelser i
kategori 1 - de mest prinsipielle avgjørelsene.
inneholder individklager mot Norge i henhold til FNs føgende tre
menneskerettskonvensjoner: rasediskrimineringskonvensjonen (CERO), konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (CCPR) og torturkonvensjonen (CAT).
Alle sakene er tilgjengelige i fulltekst på engelsk, og det er lenket til
originalversjon i pdf fra FNs Treaty Body Database. Basen inneholder alle
saker der Norge er part, og en rekke individklager mot andre land.
United Nations General Comments
inneholder generelle kommentarer til FNs menneskerettskonvensjoner forfattet
av FNs relevante komiteer. Komiteenes uttalelser er ikke bindende for
statene, men er ment å være veiledende. Kommentarene kan omfatte alt fra
hvordan landrapportene skal utformes, hvordan landene best mulig kan strekke
seg for å oppfylle sine forpliktelser til hvordan konvensjonsbestemmelsene
bør forstås.
Ankenemnda for Statens naturskadefond behandler klager på vedtak fattet i
styret for Statens naturskadefond og klager på vedtak fattet av
forsikringsselskap, der det hersker tvil om det er oppstått naturskade.
Disiplinæravgjørelser for advokater
Inneholder avgjørelser som
gjelder spørsmål om en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk
eller for øvrig i strid med domstolloven eller annen lov. Avgjørelsene kan
også gjelde spørsmål om en advokat har krevet for høyt salær. Avgjørelsene er
fattet av Disiplinærnemnden, men basen inneholder også en del avgjørelser
avsagt av disiplinærutvalgene.
Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden
Ankenemnda for
sykepenger ble opprettet i 1978 og avgjør tvister om sykepenger i
arbeidsgiverperioden. Nemndas vedtak kan ikke ankes inn for Trygderetten
eller et annet forvaltningsorgan.
Domeneklagenemnda
inneholder saker angående rettigheter til
domenenavn fra og med nemndas opprettelse 1. oktober 2003. Nemnda kan
også behandle klager på avgjørelser som Norid har tatt med
hjemmel i regelverket.
Elklagenemnda
Elklagenemnda behandler klager som springer ut fra kontraktsforhold mellom
energiselskap og brukere. Nemnda behandler ikke saker vedrørende rene
prisspørsmål og salgstariffer.
Erstatningsnemnda for voldsofre
inneholder vedtak fra og med 2003, da vedtaksmyndigheten ble
sentralisert. I følge voldsoffererstatningsloven §1 har en person
rett til voldsoffererstatning fra staten når vedkommende har lidd
personskade som følge av en forsettlig legemskrenking eller annen
straffbar handling som har preg av vold eller tvang.
Finansklagenemnda
Med virkning fra 1. juli 2010 ble Finansklagenemnda - klagenemndene for
forsikring, bank, finans og verdipapirfond etablert. Lovdata har opprettet
to databaser for Finansklagenemnda: Den ene databasen gjelder
Finansklagenemnda - bank, mens den andre gjelder Finansklagenemnda -
forsikring. Finansklagenemnda er et bransjebasert utenrettslig
tvisteløsningsorgan, som har som formål å behandle tvister mellom
finansforetak og deres kunder innenfor forsikring, bank, finans og
verdipapirfond.
Flyklagenemnda
Flyklagenemnda behandler alle typer flyrelaterte saker - alt fra paroblemer
ved bestilling til hendelser på flyplassen. Alle flyselskap som flyr i, til
eller fra Norge og som har forpliktelser i medhold av lov, forskrift eller
avtaleabestemmelser er underlagt Flyklagenemnda.
Forbrukertvistutvalget
inneholder vedtak avsagt av Forbrukertvistutvalget fra og med 1992.
Forbrukertvistutvalget er en statlig myndighet. Dens hovedoppgave er å
avgjøre tvister i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer,
håndverkertjenester og saker om angrerett. Vedtakene i
Forbrukertvistutvalget går ut på hvordan tvisten skal
løses, for eksempel at den næringsdrivende skal betale
forbrukeren et prisavslag.
Fylkesnemnda for sosiale saker
inneholder tilfeldig utvalgte vedtak avsagt av Fylkesnemnda for
sosiale saker fra og med 2002.
Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som
har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse og
om tvangsinngrep ved alvorlige adferdsvansker. Det er 12 nemnder i Norge.
Avgjørelser fattet av Fylkesnemnda for sosiale saker kan bringes inn
for de alminnelige domstolene.
Gjenopptakelseskommisjonen
inneholder avgjørelser fra og med 2007. Gjenopptakelseskommisjonen er et
uavhengig organ som skal ta stiling til om en domfelt med en rettskraftig dom
skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en
sak gjenåpnet, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn
den som avsa gjeldende dom.
Helsepersonellnemnda
inneholder vedtak avsagt av Statens helsepersonellnemnd fra og med 2001.
Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager
fra helsepersonell over vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens
helsetilsyn. Helsepersonellnemnda behandler også vedtak om avslag
på søknad om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning fattet
av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell eller Den norske
Legeforening.
Kabeltvistnemnda
inneholder vedtak angående tvister om videresending av fjernsynssendinger.
Nemnda er oppnevnt av Kulturdepartementet. Partene i sakene er typisk
rettighetshavere, kringkastere og kabelnetteiere.
Klagenemnda for behandling i utlandet
inneholder vedtak avsagt av
Klagenemnda for behandling i utlandet. Nemnda er en uavhengig klagenemnd som
behandler klager etter pasientrettighetsloven §2-1 femte ledd, jf
§7-2 annet ledd - over vedtak om behandling i utlandet fattet av de
regionale helseforetakene. Nemnda er en delvis videreføring av
Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet.
Klagenemnda for merverdiavgift
inneholder vedtak fra og med 1995. Det er vedtak etter kap. XIII og
§73 i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift som kan
påklages til Klagenemnda for merverdiavgift.
Klagenemnda for miljøinformasjon
behandler klager over avslag på innsyn hos private virksomheter etter
miljøinformasjonsloven kapittel 4 og produktkontrolloven §10.
Klagenemnda ble etablert 1. januar 2004.
Klagenemnda for oljeskatt
inneholder kjennelser avsagt av Klagenemnda for oljeskatt fra 1977
til 1995.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Klagenemnda for likestilling og diskriminering er et forvaltningsorgan som
fungerer som klageinstans etter blant annet likestillingsloven og
diskrimineringsloven.
Markedsrådets vedtak
inneholder vedtak fattet av Markedsrådet fra og med 1973.
Markedsrådet er en statlig myndighet. Dets hovedoppgave er å
avgjøre klager på markedsføring. En sak må alltid
først behandles av enten Forbrukerombudet, Sosial- og helsedirektoratet
eller Statens medieforvaltning. Markedsrådets vedtak er endelige og kan
bare settes til side av de ordinære domstoler.
Medieklagenemnda
inneholder klager over Medietilsynets vedtak i medhold av kringkastingsloven
§2-14 og medieeierskapsloven §8.
Næringslivets Konkurranseutvalg
omfatter uttalelser fra og med 1964. Konkurranseutvalget er et
tvisteløsningsorgan for næringsdrivende og uttaler seg i tvister som har sitt
utspring i markedsføringsloven §25 - §31. Uttalelsene gir uttrykk for
hvordan representanter i næringslivet ser på markedsføring i praksis - god
forretningsskikk næringsdrivende i mellom. Uttalelsene er rådgivende.
Oslo Børs
inneholder utvalgte dokumenter basert på vedtak og uttalelser som er
publisert i heftet: "Børsrettsdagene" - fra og med 1998. Basen består av
vedtak fra Børsklagenemnden, vedtak fra Børsstyret og vedtak og uttalelser
fra Oslo Børs.
Pakkereiseklagenemnda
Pakkereiseklagenemnda behandler klager fra forbrukere på pakkereiser kjøpt
hos reisebyrå eller turarrangør i Norge. Er en pakkereise kjøpt i utlandet,
kan klagen behandles såfremt reisen startet i Norge og turarrangøren er
norsk. Klagene kan blant annet dreie seg om støy, forsinkelser og
feilbooking.
Pasientskadenemnda
inneholder klager på vedtak som er fattet av Norsk
Pasientskadeerstatning. Nemnda ble opprettet 1. januar 2003. Vedtakene
omhandler erstatningskrav knyttet til skader som er oppstått under
behandling på offentlige sykehus og poliklinikker. I tillegg til
erstatningskrav knyttet til skader som er oppstått på offentlige
sykehus og poliklinikker kan kravene omhandle skader oppstått på
fødestuer, kommunale sykehjem og rehabiliteringssentra samt innenfor
tannhelsetjenesten. Det er ikke klarlagt når ordningen også blir
utvidet til å gjelde privat helsesektor.
Patentstyret
inneholder utvalgte avgjørelser fra Patentstyrets 2. avdeling.
Patentstyrets 2. avdeling er et uavhengig organ som i hovedsak behandler
klager over avgjørelser som er truffet av Patentstyrets 1. avdeling
eller Plantesortsnemnda.
Patentstyrets hovedoppgave er å behandle søknader om
patenter,
varemerke- og designregistreringer. Patentstyret er en statlig etat under
Nærings- og handelsdepartementet.
Personvernnemnda
inneholder Personvernnemndas vedtak fra og med starten i 2001.
Personvernnemnda er opprettet med hjemmel i lov om behandling av
personopplysninger § 43. Loven trådte i kraft 1. januar 2001.
Personvernnemnda behandler klager på vedtak som Datatilsynet fatter i
medhold av personopplysningsloven og enkelte andre lover.
Politidirektoratet
inneholder et utvalg av Politidirektoratets enkeltvedtak fra og med 2004. Det
dreier seg blant annet om klager over vedtak om inndragning av våpen,
tilbakekall av kjøreseddel og avliving av hund.
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
inneholder vedtak fra og med nemndas opprettelse i 2008. Med
preimplantasjonsdiagnostikk menes en genetisk undersøkelse av befruktede egg
utenfor kroppen før innsetting i lovmoren - herunder undersøkelse av kjønn.
Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester
inneholder rådgivende uttalelser angående tvister som gjelder forbrukeres
forhold til eiendomsmeglingsforetak som er tilsluttet nemnda. Forholdet
mellom kjøper og selger behandles ikke.
Sivilombudsmannen
inneholder Sivilombudsmannens publiserte uttalelser fra og med 1963.
Skatteklagenemnda for storbedrifter
omfatter sammendrag av utvalgte avgjørelser fra Skatteklagenemnda for
storbedrifter fra og med 2008. Den inneholder også avgjørelser fra den
tidligere Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter fra
og med 1999.
Statens sivilrettsforvaltning (erstatning for strafforfølgning)
inneholder vedtak om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning.
Vedtakene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det er ikke adgang
til å påklage avgjørelsene til overordnet organ. De kan imidlertid bringes
inn for domstolene, der sakene behandles etter reglene i tvisteloven.
Tilsynsutvalget for dommere
inneholder vedtak, der det er
spørsmål om forhold som er egnet til å svekke tilliten til
domstolene. Det slås ned på forhold som bidrar til å reise
tvil om at dommerne handler på grunnlag av god dommerskikk. Samtidig
legges det vekt på å ivareta såvel klagernes som dommernes
rettigheter. Vedtakene går tilbake til 2003.
Tinglysningsavgjørelser
inneholder Justisdepartementets avgjørelser i tinglysningssaker i
perioden 1935-1989. Etter dette tidsrommet behandles slike saker ved de
alminnelige domstolene.
Trygderetten
Databasen inneholder Trygderettens kjennelser. Disse omhandler spørsmål
knyttet til trygdelovgivningen, som rett til pensjoner og
arbeidsavklaringspenger, dagpenger under arbeidsløshet, stønad ved
helsetjenester, barnetrygd, godkjenning av yrkesskade og menerstatning mv.
Trygderetten behandler også ankesaker om tjenestepensjoner fra ulike
pensjons- og forsikringsordninger. Fra og med 2003 dokumenteres samtlige
kjennelser med unntak av kjennelser med forenklet begrunnelse, jf.
trygderettsloven §21 tredje ledd. For perioden 1989 til 2002 er det
publisert et utvalg av kjennelser.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
inneholder vedtak om visse tvister etter den nye arbeidsmiljøloven -
som rett til redusert arbeidstid, rett til fleksibel arbeidstid og rett til
fritak fra nattarbeid, overtidsarbeid og merarbeid. Basen inneholder vedtak
fra og med 2006.
Denne basen dokumenterer forarbeidsdokumentene til samtlige lover
og endringslover vedtatt fra og med sesjonen 1970/71 - i bibliografisk
form.
NOUer
Her finner du sammendragskapitlene til samtlige NOUer fra og med 1985.
Mange av de lovrelaterte NOUene er også representert med fulltekst.
Fra 1995 ligger alle NOUene i fulltekst. Mange NOUer fra
før 1985 er også lagt inn.
Proposisjoner til Stortinget
Alle ot.prp.er lagt inn fra og med sesjonen 1985/1986 - til og med sesjonen
2008/2009. En god del eldre ot.prp.er også lagt inn. Fra og med sesjonen
2009/2010 finner du proposisjoner til Stortinget angående forslag til
nye lover eller til endringer i eksisterende lovverk. Ikke-lovrelaterte
innstillinger til Stortinget er tilgjengelige fra og med sesjonen 1991-1992.
Basene er knyttet opp mot lover og lovparagrafer, dvs. at du med utgangspunkt
i en lovparagraf, kan hoppe direkte til det punktet som omhandler
paragrafen.
Innstillinger
Her finner du innstillinger angående både lovsaker og andre saker
fra og med sesjonen 1991/1992.
Representantforslag
er en base med private forslag fremsatt av
Stortingsrepresentanter - både lovforslag og andre forslag fra og med
sesjonen 1991-92.
Lovvedtak
inneholder fullteksten til lovvedtak fra og med 1994.
Statsrådsforedrag
inneholder statsrådsforedrag fra den statsråd som legger frem
saken i statsråd. Her begrunnes forslag til kongelig resolusjon som
statsråden fremmer. Statsrådsforedragene kan blant annet dreie
seg om begrunnelser for nye forskrifter, begrunnelser for overføring av
myndighet for lover og begrunnelser for ikrafttredelser. Databasen inneholder
statsrådsforedrag fra og med 2008 - samt enkelte statsrådsforedrag
i 2007. Det er kun statsrådsforedrag i tilknytning til kunngjøringer i Norsk
Lovtidend som er tilgjengelige.
Stortingsmateriale
Her finner du databaser med blant annet Stortingets spørretime,
saker
til behandling i Stortinget, opplysninger om Stortingsrepresentantene
og ukeplan for Stortinget.
Basen inneholder ca 5700
juridiske artikler skrevet av over 350 forfattere. Artiklene har tidligere
vært publisert i anerkjente juridiske tidsskrifter og i festskrifter.
Det er implementert krysskoblinger mellom aratiklene og de andre basene i
Lovdata-systemet. Disse koblingene går begg veier. Du kan med
utgangspunkt i en lovparagraf hoppe til de artiklene som omhandler paragrafen
- og du kan klikke på en domshenvisning i en artikkel og hoppe direkte
til denne dommen.
Lignings-ABC
Basen med Lignings-ABC behandler de fleste
skattespørsmål for selskaper og personlige skatteytere.
Innholdet i Lignings-ABC gir i alminnelighet uttrykk for Skattedirektoratets
fortolkning av de foreliggende rettskilder og har normalt samme vekt som
Skattedirektoratets meldinger og enkeltstående uttalelser.
Krysskoblinger både mellom bokens kapitler og til refererte rettskilder
gjør basen svært brukervennlig. Det er også direkte
krysskoblinger fra en paragraf i skatteloven til de kapitlene i Lignings-ABC
som omtaler paragrafen.
MVA-håndboken
Basen med MVA-håndboken tar sikte på å gi en omtale
av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven, med spesiell vekt på
avgiftsmyndighetenes praksis. Bokens henvisninger til forarbeidsdokumenter,
regelverk, rettsavgjørelser og klagenemndsavgjørelser er
klikkbare.
Skattebetalingshåndboken
Skattebetalingshåndboken tar sikte å gi en omtale av de enkelte
bestemmelsene i skattebetalingsloven av 2005. Håndboken er utarbeidet av
Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Bibliografiske baser med bøker og artikler
Litteraturbasene er basert på informasjon fra
Universitetsbiblioteket og biblioteket ved Det juridiske fakultet i Oslo.
Basene inneholder opplysninger om bøker fra og med 1970 og
tidsskriftsartikler fra og med 1980. For bøker lagt inn etter 1988 vil
du også kunne finne "vaskeseddelen" gjengitt. Utvalget i
litteraturregisteret er basert på Deweys desimalklassifikasjon.
EuroRett
Basen inneholder fullteksten til tidsskriftet EuroRett fra og med den
første utgivelsen i 1994. Det vil alltid være et etterslep
på minst fire utgivelser. EuroRett inneholder fersk informasjon om den
juridiske utviklingen innenfor EØS/EU.
Lov&Data
Basen inneholder fullteksten til tidsskriftet Lov&Data fra og med den
første utgivelsen i 1984. Tidsskriftet inneholder norske, svenske og
danske artikler ang. rettsinformatiske emner.
EØS-rettskilder
Traktater
Noen av EUs grunnleggende traktater i norsk oversettelse - blant annet
Roma-traktaten og Maastricht-traktaten.
Internasjonale avtaler
Den fullstendige EØS-avtalen i norsk oversettelse. Tekstene blir
løpende ajourført med EØS-komiteens beslutninger.
EØS-komiteens beslutninger
Ukonosoliderte beslutninger fra EØS-komiteen som legges inn
fortløpende.
Forordninger og direktiver
Rettsakter (forordninger/direktiver/beslutninger) som er en del av
EØS-avtalen. Alle rettsaktene er oversatt til norsk.
EFTA-domstolen
Avgjørelser og uttalelser fra EFTA-domstolen p&ariang; engelsk.
Noen av avgjørelsene foreligger også på norsk - og du vil
da finne både den norske og den engelske teksten.
EFTAs overvåkningsorgan
Vedtak, kunngjøringer og diverse andre dokumenter fra EFTAs
overvåkningsorgan publisert i EØS-tillegget. Dokumentene
inneholder regler for hvordan EFTA vil løse saker på konkurranse-
og statsstøtteområdet pluss enkelte andre områder.
EURLEX
EURLEX
er Europakommisjonens eget rettslige informasjonssystem. Her finner
du blant annet EUs eget regelverk (traktater, forordninger og direktiver)
løpende oppdatert. Lovdata vedlikeholder en kopi av CELEX-basen
på engelsk samt EF-domstolens avgjørelser på dansk.
CELEX-systemet består av følgende sektorer:
EUs traktater
(Treaties)
De grunnleggende traktater som etablerte fellesskapet, fusjonstraktaten,
senere tilslutningstraktater, enhetstraktaten og endringstraktater.
Internasjonale avtaler
(Agreements/External relations)
Internasjonale avtaler mellom EU og 3. land samt avtaler mellom EU og
internasjonale organisasjoner. I tillegg finner du avtaler inngått av
medlemsland som berører EUs kompetanseområde. Du finner
også EØS-komiteens beslutninger på engelsk i denne
sektoren.
Forordninger og direktiver mv
(Community secondary legislation)
EUs regelverk på "lovnivå" i form av forordninger og
direktiver. I denne basen finnes også beslutninger, anbefalinger og en
rekke andre dokumenter fra kommisjonen i form av retningslinjer, programmer
osv.
Avtaler/uttalelser
Avtaler mellom EUs medlemsland og beslutninger av ministerrådet.
Forarbeider
(Preparatory work)
Bibliografisk base over kommisjonens forslag til nytt regelverk
(commissions proposals), uttalelser fra Europa-parlamentet, den
økonomiske og sosiale komite osv. Fra og med 1995 er også
fullteksten til dokumentene tilgjengelige.
Rettsavgjørelser fra EF-domstolen
(Case Law)
Avgjørelser og uttalelser fra EF-domstolen (Court of Justice) og EFs
domstol for behandling av konkurransesaker mv. i første instans (Court
of First Instance) samt uttalelser fra generaladvokaten.
Nasjonale tilpasninger til EF-retten
(National provisions implementing directives)
Bibliografisk dokumentasjon av det enkeltes EU-lands implementering av
Fellesskapsretten i nasjonal lovgivning.
Spørsmål i Europa-parlamentet
(Parliamentary Questions)
Bibliografisk base over skriftlige og muntlige spørsmål reist
i Europa-parlamentet.
Basen inneholder NIFs eget regelverk bestående av en lov vedtatt av
Idrettstinget (NIFs lov). Her finner du blant annet fellesbestemmelser for
samtlige organisasjonsledd, straffebestemmelser og bestemmelser om doping.
Underordnet regelverk
Basen inneholder blant annet delegasjonsreglement for Norges idrettsforbund og
olympiske og paralympiske komite, retningslinjer for idrettslagsnavn og
retningslinjer om plikt til å gi informasjon for planlegging og
gjennomføring av dopingkontroller.
NIFs doms- og appellutvalg
NIFs domsutvalg avgjør anmeldelser
for overtredelse av NIFs regelverk. I praksis vil dette dreie seg om
dopingsaker, men også andre overtredelser er representert i basen.
Ankeutvalget behandler anker vedrørende domsutvalgets
avgjørelser. Basen inneholder saker fra og med 2000.
Norges Fotballforbund
har sitt eget regelverk bestående av en lov vedtatt av Forbundstinget (NFFs
lov) samt et underordnet regelverk bestående av bestemmelser vedtatt av
Forbundsstyret. NFFs doms- og sanksjonsutvalg behandler straffesaker etter
straffebestemmelsene i lovens kapittel 11. Utvalget behandler dessuten
sanksjonssaker etter sanksjonsreglementet og protestsaker etter
kampreglementets kapittel 14 samt sanksjonssaker etter forbundets reglement
for spilleragenter. NFFs disiplinærutvalg behandler saker om advarsler,
utvisninger og bortvisninger, samt saker om andre overtredelser begått i
tilknytning til kamp etter kapittel 5 i reglement for advarsler og
utvisninger. NFFs ankeutvalg behandler anker over avgjørelser i straffesaker
etter lovens kapittel 11 og anker over avgjørelser etter kampreglementet i
sanksjonsreglementet, reglement for spilleragenter og reglement for advarsler
og utvisninger.